Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Kollektiv utfordring

Ikke nok. Ti millioner flere valgte å gå på en buss, trikk eller bane i Oslo og Akershus i fjor enn året før, men økningen løser ikke klimaproblemene.

Befolkningsproblemet er størst i Oslo, men dette er et nasjonalt fenomen. Antall kollektivreiser må øke med 80 prosent hvis offentlig transport alene skal klare å håndtere befolkningsveksten i de seks største byene om ti år. Det er grunn til å glede seg over at innbyggerne i Oslo-området tar mer trikk, buss og bane, mens bilbruken går ned. Dagsavisen hevdet i forrige uke at finanskrisen, bomringen og billigere månedskort bør få æren. Det er nok en del av forklaringen, men det har vært en trend over flere år at kollektivtransporten erobrer nye markedsandeler. Samtidig som kollektivtrafikken er i vekst, er det færre som velger bilen. I Oslo gikk bilbruken ned med 2,9 prosent i fjor, i Akershus med 1,3 prosent. Tendensen forsterkes i år. Men dette er bare en beskjeden start.

I Oslo står nå kollektivtrafikken for 42 prosent av alle motoriserte reiser, mot 41 prosent i 2008. Kollektivandelen i Akershus var i fjor på 17 prosent, noe som er en økning på to prosentpoeng fra året før. Hovedårsaken er at hovedstadsområdet har fått et betydelig bedre kollektivtilbud. Rullende fortau med trikk og flere bussavganger er viktigst. Men bildet er sammensatt. Ruters tall for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus viser at antall reiser med buss økte med 5,9 prosent til 106 millioner påstigninger. I noen grad kan det skyldes at i områder hvor busslinjer er et alternativ til tog, går folk på bussen når toget stanser på grunn av været. Busselskapene tjener på NSBs problemer. Men like fullt er det trikken som med 7,7 prosents økning har størst utbytte av folks nye reisevaner.

Politikerne har lovet at kollektivtransporten alene skal håndtere den økende etterspørselen etter transportløsninger i byene. Og skal kollektivtransporten utbygges slik at den kan klare oppgaven, må antallet kollektivreiser øke med 80 prosent i de seks største byene i gjennomsnitt. For enkelte byer, som Stavanger, må antallet mer enn fordobles. «Skal målet nå nås, må politikerne ta i bruk langt kraftigere virkemidler enn de som benyttes i dag», sier daglig leder Bård Norheim i Urbanet Analyse, som har vurdert utfordringene i årene som kommer.

Må være attraktivt

Antallet kollektivreiser økte betydelig da månedskortprisen ble satt ned i Oslo. Men pris er ikke det som påvirker reisemønsteret mest. «De mest effektive virkemidlene er at trikken, bussen, toget eller T-banen må fremstå som et attraktivt alternativ. Hyppige avganger, få forsinkelser og lite trengsel er veldig viktige faktorer når folk velger om de skal reise kollektivt eller ikke», sier Norheim.

Kollektivandelen er lav i de største byene i dag. Høyest er den i Oslo der kollektivtransporten i alt har en markedsandel på drøyt 20 prosent. Nødvendigheten av å dempe biltrafikken og øke kollektivtrafikken understrekes av at klimautslippene fra veitrafikken har økt med 33 prosent siden 1990. Drastiske tiltak er nødvendig for å hindre at veksten i befolkningen, ikke minst i Oslo, forverrer situasjonen.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer