Kontroll og kritikk, eller fornuft og folkeskikk?

I sitt innlegg «Makt uten ansvar» forleder Stine Camilla Bjerkestrand oss til å tro at internett er et lovløst område. Det er ikke riktig. Vi har lover som regulerer norske bloggeres markedsføring, sjikanering, personvern, trusler og grenser for ytringsfrihet på nett som ellers i det offentlige rom.

Leserne trenger ytterligere sanksjonsmuligheter og bloggerne trenger fora for etiske refleksjoner, konkluderer artikkelforfatter.

Jeg mener hun bommer på mål.

Hvordan skal det håndheves?

Artikkelforfatter vil ha «publiseringsetiske rammer» som bloggere skal følge. Det umulige i hvordan reglene skal håndheves og bruddene skal straffes, sier Bjerkestrand intet om. Slike rammeverk har vært diskutert tidligere og den omtalte bloggplakaten ble diskutert og funnet unyttig for den som ikke trenger den, og lite attraktiv for den som kunne ha nytte av den.

Det som ytres på nettet må følge norsk lov og enhver kan anmelde lovbruddet til politiet. Trakassering, personsjikane og rasistiske ytringer skal ikke godtas. I tillegg har bloggere et juridisk 3. personsansvar for sine kommentarfelt, og skal hindre at andre slik legger inn lovbrytende kommentarer hos bloggeren.

Ønsker du noe slettet, er slettmeg.no et museklikk unna. Det er mange muligheter for beskyttelse, selv om de ikke er optimale. Datatilsynet ventes å komme med flere. Skremmebildet som ble malt av artikkelforfatteren er likevel kanskje ikke så skummelt som det kunne se ut til?

Galt å sidestille

Bjerkestrand sidestiller langt på vei blogger med tradisjonelle medier. Dette er i beste fall en sprelsk sammenligning. Begge er kanaler for skrift og meninger, men der stopper også likheten. På Norges største bloggplattform finner vi ca 1 million blogger.

Blogger er i sin natur kanaler for uavhengige ytringer og bloggerne representerer et konglomerat av ulike mennesker i alle aldre som publiserer det de ønsker å bidra med i samfunnsdebatten, om sitt dagligliv, eller om hest, sminke og klær, til sine lesere.

Troverdighet

Det alle vi som kjenner de indre strukturene i sosiale medier vet, er at en bloggers troverdighet mistes om bloggeren sjikanerer, farer med tøys og ikke er etterrettelig og saklig i sin kritikk. Du blir påtalt om du bryter nettiketten.

Vi bloggere har ikke behov for å øke vår troverdighet gjennom et ytre rammeverk eller en bekjennelsesplakat. Troverdigheten til den enkelte blogger skapes hver dag, gjennom bloggerens opptreden, omgang med fakta, hvorvidt teksten er aktuell eller nyttig og lesbar for leseren. Like sikkert som at bloggeren forvalter sitt frie ord, like sikkert hersker en indre justis blant bloggerne. Den som ikke er etterrettelig, blir heller ikke tatt seriøst. Vi som ønsker å nå ut med et samfunnsaktuellt budskap, regulerer hverandre i en stadig pågående etisk diskusjon gjennom bloggkommentarfeltet, twitter og facebook.

Vårt etiske fora eksisterer på det åpne nett!

Sjikane eller kritikk?

Ja, folk snakker om deg. De snakker om deg på café, de snakker om deg på bussen. Offentlig debatt er ikke en persillebladjobb. Om du deltar i meningsskiftet i det offentlige rom, snakker folk om deg og det du står for på blogger, twitter og Facebook. Det er forskjell på sjikane og kritikk. Å mista kritikk for sjikane er en ikke uvanlig holdning dersom kritikken rammer en selv og ofte dras mobbekortet selv når sakskritikken er betimelig.

Tilsvarsretten du har i sosiale medier, dersom du skulle bli kritisert, er å delta på samme arena som kritikken publiseres.

Det vil alltid være mange etiske problemstillinger rundt det frie ord. De debattene tas fortløpende blant deltagerne selv og er blitt tatt gjennom en årrekke. Jeg ser artikkelforfatters grunnlag for bekymring, men mener den er overdrevet. Det er allerede laget informasjonssider om blogging for den som er usikker. Post og teletilsynets «Nettvett» har en gjennomgang og Barneombudet har laget sin.

Folk er folk. Noen vil komme med slengbemerkninger, noen vil forsøke å tjene noen slanter på å reklamere for et produkt de har fått betalt for å reklamere for og atter andre krangler med bloggen som plattform. Dette er likevel ikke det som kjennetegner store bloggere som deltar i samfunnsdebatten, som er en forutsetning for å ha det Bjerkestrand omtaler som «makt».

En redaktør har makt.

At enkelte norske bloggere kan ha påvirkningskraft er riktig. Det betyr ikke at vi skal regulere dem ytterligere. De kommer med saklig kritikk, utvider debatten og er dermed viktige som pådrivere av et demokratiserende samfunn. Bloggere fører til en nødvendig og riktig maktforskyvning. Å bli fratatt (definisjons-)makt og å dele påvirkningsmuligheter kan være fryktfremkallende for mange.

Likeverdig arena

Som lege har jeg lært mer om hva som rører seg hos folk ved å delta på sosiale medier enn det jeg ville ha lært med frakken på. Her sies ting rett fram og vi møtes på en mer likeverdig arena. Her finner vi mennesker med klare, kloke tanker som kan formidle dem. De er viktige i en demokratiserende prosess av for eksempel helsevesenet, som er den debatten jeg selv deltar i.

Vi snakker oss varme om brukermedvirkning, synlighet og åpenhet. Jeg er opptatt av kommunikasjon og brukerstemmene som uvurdelige erfarere.

Fri meningsutveksling er nettopp grunntanken med sosiale medier. Å skulle underlegge den et slags redaktørstyre, er å misforstå bloggernaturen. De etiske diskusjonene er en pågående prosess blant bloggere, som hos alle andre der etikk er viktig. Norsk lov gjelder. Som jeg sier når jeg holder foredrag for helseaktører: De uskrevne regler i sosiale medier er enkle og kan oppsummeres med to f-er «Fornuft og folkeskikk» .

Maria Gjerpe er lege, foredragsholder og skribent. Hun er medforfatter i kommunikasjonshåndboken «Ta pasienten på alvor», skriver bok om sosiale medier og helsevesenet og om samfunns- og helsepolitikk på sin blogg Marias metode.