For de fleste er ernæring en privatsak - maten du spiser påvirker jo din helse, din hud og ditt hår. At mat handler om noe mer, er stadig et moment som ikke belyses eller diskuteres. Dagens kostholdsdebatt og ernæringsideologi domineres i stor grad av en selvsentrert strutsekultur.

Stikker hodet i sanden

Mat reduseres til et middel for å kontrollere vekten, insulinnivået og kolesterolverdiene. Vi velger våre dietter i en sfære avskåret fra realitetene, der kyllingfileter trylles ut av hull i veggen, for alt vi vet. Kanskje ikke så rart, egentlig. Ernæring og kosthold kommuniseres som et privat privilegium, både i papiraviser og sosiale medier. Fagfolk med og uten ernæringskompetanse så vel som selvlærte bloggere stikker hodet i sanden. Lavkarbo-trendens timing kunne ikke vært bedre: med sitt endimensjonale fokus på kropp og helse kler den det moderne mennesket perfekt. Jorda kretser kanskje rundt sola, men det er det norske enkteltindividet som er universets egentlige midtpunkt.

Dyrevelferd og miljøhensyn

Holdninger til økologisk mat i Norge er et eksempel på strutsekultur i praksis. Kort fortalt produseres økologisk mat med minimal bruk av tilsetningsstoffer, uten kjemiske sprøytemidler og med dyrevelferd og miljøhensyn i fokus. Av all mat som selges i norske dagligvarebutikker, utgjør økologiske produkter skarve 1 %. Både tilbud og etterspørsel er på bånn, og da hjelper det lite at norske myndigheter setter seg hårete mål om å øke omsetningen til 15 % innen 2020. Hvorfor er interessen for og viljen til å kjøpe økologiske produkter så liten i Norge? Svaret henger nok sammen med at økodebatten her til lands er redusert til hvorvidt økologisk mat er helsemessig mer gunstig enn konvensjonell mat. Det vil si: gagner det min kropp og min helse? Og hva med min lommebok? For mat skal være billig i Norge.  Da er det godt å vite at for kr. 19.90 kan du få 400 gram kjøttdeig, mens prisen på frossen broilerkylling ligger på rundt 60 kroner kiloen. Hvorvidt konvensjonell matproduksjon og (foruroligende?) lave matpriser går på bekostning av dyrevelferd, miljøhensyn og matens kvalitet, er en underordnet problemstilling.

Sukkerskatt

I dagens strutsedebatt er begrepet «samfunnsernæring» dessverre et fremmedord. Justeres blikket et par hakk opp over egen nesetipp, vil man oppdage at mat handler om mer enn buksestørrelser og bikiniform. Samfunnsernæring handler om folkehelse, miljø og politikk. Om fedmeepidemi, kraftfôr fra Brasil, overfiske og sukkerskatt. Og om sunn matglede og sunn fornuft.

Vi mener matvalg må sees i en større samfunnskontekst, og ikke reduseres til et spørsmål om privilegerte enkeltindividers preferanser og behov. Bon apetitt!