- Det er all grunn til å diskutere omfanget av behandling av prostatakreft i Norge, sier professor Truls E. Bjerklund Johansen, klinikksjef ved urinvejskirurgisk avdeling ved Århus universitetshospital i Danmark. Sammen med forsker Christian Berg ved Folkehelseinstituttet står han bak en ny undersøkelse som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske legeforening i dag. I artikkelen konkluderes det med at:* Omfanget av radikalbehandling (kirurgi, strålebehandling) av prostatakreft er mangedoblet i Norge på 10 år. * Det er holdepunkter for å anta at mange av dem som radikalbehandles også får hormonbehandling.* Den samlede effekt av radikalbehandling og hormonbehandling ser ut til å gi et stort netto tap av leveår. - Betyr dette at flere dør med behandling enn uten? - Ja, sier Bjerklund Johansen.- Kan du si hvor mange som dør unødig?- Nei, i vår undersøkelse har vi kartlagt omfanget av hormonbehandling og forsøkt å beregne tapte leveår som følge av denne behandlingen. Årsaken til at flere dør, er at hormonbehandlingen som brukes, gir betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dermed dør pasientene av hjertesykdom, og ikke av prostatakreft. Hjertedødsfallene registreres ikke som dødsfall forårsaket av prostatakreft.

50 for å redde én.

Dersom én årgang menn som får påvist prostatakreft blir radikalbehandlet, det vil si at prostata fjernes ved operasjon eller at de får strålebehandling, vil det gi en overlevelsesgevinst etter ti år på mellom én og to prosent. Det betyr at rundt 50 pasienter må behandles for at én mer skal være i live etter ti år. De andre 49 pasientene vil ikke ha økt overlevelse, men bivirkninger. Alle som blir behandlet, blir fulgt opp av lege. På et eller annet tidspunkt vil opptil halvparten få påvist en stigning i PSA, en markør for prostatakreft, som indikerer at pasienten har fått tilbakefall. Dette testes med en enkel blodprøve. Det vil også kunne oppdages svulstvev i området hvor prostata ble fjernet. Oppdager legene noe av dette, vil de ofte begynne med hormonbehandling av pasienten.

Overraskende mange.

- Det er overraskende mange i Norge som får hormonbehandling, og det er en uforholdsmessig stor andel som får det på et tidlig stadium av sykdommen, sier Bjerklund Johansen. - Dette avviker fra retningslinjene fra den Europeiske urologforeningen, sier han. Tidligere var legene tilbakeholdne med å behandle prostatakreft fordi det er en sykdom mange kan leve godt og lenge med. Så kom PSA. Det har ført til at langt flere tilfeller oppdages på et tidlig stadium, og blir behandlet. - Det gir samlet sett ingen helsegevinst, sier Bjerklund Johansen. - Det handler om å ikke trykke på startknappen for diagnostikk og behandling for tidlig hos for mange. Når tiden er inne og sykdommen gir symptomer, så skal man selvfølgelig behandle. Nå ønsker den erfarne urologen en bred debatt om behandlingspraksisen i Norge. - Hvorfor testes så mange menn med PSA og hvorfor behandles så mange unødig? Er det et resultat av legemiddelindustriens aktive markedsføring? - Det er ingen tvil om at industrien har meget sterke interesser i dette, sier Bjerklund Johansen.

Viktig debatt.

Avdelingssjef Rolf Høgetveit Hagen ved Sykehuset i Buskerud, er leder i norsk urologisk forening. Han kjenner ikke den aktuelle undersøkelsen, men mener debatten er viktig, og at fagmiljøene bør diskutere dette fortløpende: - Vi har ingen endelig fasit på hvilket tidspunkt som er det beste å starte radikalbehandling eller hormonbehandling på, sier han.