Krisens menneskelige pris

Det er lett å glemme at den økonomiske krisen i eurolandene har store menneskelige omkostninger. Bak alt snakk om nedskjæringer, budsjettbalanse og tap av kredittverdighet ligger harde realiteter som har endret mange menneskers hverdag til det verre - iblant på en direkte brutal måte.

Aller mest tydelig er dette i Hellas, landet som uten sammenligning er verst rammet av krisen. Lesere av Aftenposten fikk i går et inntrykk av situasjonen gjennom en reportasje som skildret elendigheten i det greske helsevesenet.

Ett eksempel er reseptbelagte medisiner, som tidligere ble dekket av det offentlige. Nå er kassen tom, og de syke må betale kontant av egne penger.

De alvorligste problemene oppstår når folk mister jobben. Med en arbeidsledighet på godt over 20 prosent er det en skjebne som rammer mange. Hvis ledigheten varer lenger enn ett år og man skylder skatt til det offentlige, blir folk rett og slett kastet ut av systemet. Det er anslått et en av fire grekere faller gjennom det sosiale sikkerhetsnettet på denne måten.

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at de økonomiske problemene i Hellas langt på vei er selvforskyldt. Man kan også si at det greske helsevesenet allerede før krisen var ineffektivt og til dels korrupt.

Nå risikerer grekerne å måtte betale for gamle synder med høyere dødelighet og synkende levealder. Da har man passert grensen for hvor hardhendt en økonomisk hestekur bør være.