Liberal lovgivning gir høyere aborttall

I Aftenposten 31. januar skriver Inger Anne Olsen om «Strenge abortlover som dreper». Hun skildrer WHOs undersøkelse som tar for seg illegale og legale aborter på verdensbasis. I undersøkelsen fremkommer det at en liberal abortlov ikke gir flere aborter enn en restriktiv lov, altså ingen sammenheng.

Abortstatistikkene fra Skandinavia forteller oss derimot at den internasjonale undersøkelsen ikke er representativ. I en nordisk sammenheng ser man tendenser til at aborttall henger sammen med landets lovgivning. Sverige har en liberal abortlovgivning og samtidig en stadig økning i antall aborter. Antallet tenåringsaborter er det høyeste i hele Europa, fire av fem graviditeter ender i abort. I Finland har de derimot en meget restriktiv abortlov. Her ser man at antallet aborter pr. 1000 kvinner er 8,9 – et mye lavere tall enn i resten av Skandinavia. Og her er det ikke snakk om illegale aborter og høy mødredødelighet. I Sverige er forholdet 17,8 pr. 1000 kvinner og i Norge 14,1.

At Norges forholdsvis liberale abortlov og Sveriges svært liberale, forårsaker de høye aborttallene ene og alene er selvfølgelig en for ensformig tolkning. Mange faktorer spiller inn. Derfor er forskning på årsakene til at så mange kvinner velger abort viktig om vi skal kunne se en nedgang i antall aborter. Og for at vi kan møte den enkelte kvinne som er gravid og usikker med omsorg og forståelse.

Men lovgivningen i seg selv er også viktig sett i et makroperspektiv. Det var nye krav og holdninger som fremmet loven om fri abort på 70-tallet, men den samme loven kan også ha bidratt til å forme enkeltmenneskets holdninger i etterkant, en såkalt signaleffekt.

Om norske abortmotstandere skriver Olsen at det for abortmotstanderne må «føles mer høyverdig å arbeide for fosterets rett til liv (. . .) dersom de løfter blikket, ville de se at bedre informasjon om prevensjon og mer kjærlighet for den ufrivillig gravide moren kunne redde både flere fostre og flere mødre».

Det er ingen tvil om at krasse uttalelser og aksjoner har såret mange. Men som Norges største livsvernorganisasjon føler vi oss ikke truffet av beskrivelsen. Vi er opptatt av fosterets status og livsrett og ser det som en viktig oppgave å tale på vegne av den svakere part. Men vi streber også etter å ha forståelse for den enkelte kvinnes sårbare situasjon og vanskelige dilemmaer. Prevensjonsmotstandere er vi heller ikke, men opptatt av at forebyggende arbeid må ha flere ben å stå på.

Dersom prinsipper kommuniseres uten varme og medmenneskelighet, vil jo selve hensikten om å fremme ethvert menneskes uendelige verdi undergraves. Det er viktig å ha hjertevarme i en jobb som berører enkeltmennesker og en vanskelig tematikk som abort. En mobilisering for å få ned høye aborttall bør være veien å gå videre, med både kvinnens og barnets beste i tankene.