Aftenposten presenterte tirsdag Norads ferske evaluering av forskning om norsk utviklingsbistand. Den følger opp en tilsvarende evaluering fra Forskningsrådet i 2007. Begge sier langt på vei det samme: Det gjøres lite uavhengig utviklingsforskning, og særlig lite forskning på resultatene av bistanden.
Peker på mangler
Nå skal det sies at det er flere kilder til kunnskapsgrunnlag for utviklingspolitikken enn uavhengig norsk forskning. UD og Norad har finansiert en rekke tematiske program; de siste årene innenfor områder som skatteparadiser og humanitær politikk. Sterke internasjonale forskningsmiljøer leverer dessuten forskning av høy kvalitet. Forskere brukes i stor utstrekning til utredningsoppdrag og evalueringer.
Evalueringene gir ikke grunnlag for å hevde at bistanden ikke baserer seg på forskning og kunnskap. Likevel peker de på noen mangler ved tilfanget og omfanget av forskning.
Dette er de kriteriene evalueringen trekker opp for uavhengig forskning: Forskere må ha mulighet til selv å ta initiativ til forskning, bestemme hypotese og forskningsspørsmål. Det er viktig at forskere har fri tilgang til data og fritt kan bruke dataene. Forskerne må også kunne trekke konklusjoner uten påvirkning utenfra, og fritt presentere kontroversielle funn.
Trenger mer kritisk forskning
Evalueringen konkluderer med at norsk utviklingsforskning i for stor grad er ren oppdragsforskning eller direkte finansiert av myndighetene – noe som ikke tilfredsstiller de fleste av disse kriteriene. Ved finansiering gjennom Forskningsrådet, som fri prosjektstøtte og gjennom tematiske program, mener evaluatorene imidlertid at uavhengigheten er ivaretatt. I tillegg er det viktig for kvaliteten at tildeling av midler til forskning skjer gjennom åpen konkurranse.
Det er behov for mer kritisk og uavhengig utviklingsforskning. Vi har gode norske miljøer som allerede bidrar til den internasjonale kunnskapsbasen og disse bør styrkes. Kvaliteten på forskernes utredninger og råd er avhengig av at forskningsmiljøene også kan bygge kompetanse gjennom forskning de selv tar initiativ til.
Lite samarbeid
Evalueringen påpeker også andre svakheter ved norsk utviklingsforskning. Den mest alvorlige er at norsk utviklingsforskere i liten grad samarbeider med forskere i andre land og spesielt i mottagerlandene. De fleste av publikasjonene har bare norske forfattere og hver tredje er bare utgitt på norsk. Ironisk nok ser det ut til at utviklingsforskningen er mindre internasjonalisert enn mange andre forskningsfelt. Økt forsknings- og utdanningssamarbeid og er viktig for å styrke den samfunnsfaglige forskningen i mottagerlandene, slik at de selv kan drive kritisk «utviklingsforskning». Det er også viktig for utviklingskompetansen i Norge.
Forskningsrådet har gjennom flere år foreslått et eget forskningsprogram om effektene av norsk bistand. Utenriksdepartementet har så langt ikke ønsket å finansiere et slikt program. Vi viser til at det internasjonale evalueringsteamet ber UD om å revurdere sin holdning.
Kommentarer