WHO regner med at ca. 1 million mennesker tar livet av seg årlig. Like mange som dør av vold, drap og krigshandlinger til sammen. Mellom 500 og 600 av disse er norske. Det er flere menn enn kvinner som dør av selvmord, henholdsvis to tredjedeler av dem som endte sitt liv på denne måten i fjor, var menn. Hvis vi derimot inkluderer selvmordsforsøk er kvinner i flertall. Tre ganger så mange kvinner som menn havner på sykehus etter å ha forsøkt å ta livet av seg. Antall selvmord blant menn har sunket jevnt siden 1990 til 2009, mens tallene for kvinner har endret seg lite. Siden 2009 har derimot antallet selvmord blant menn steget igjen, muligens som følge av finanskrisen.
Usikre tall
Spriket mellom det rapporterte og det reelle antallet selvmord kan imidlertid gjøre det vanskelig både å sammenligne utviklingen fra år til år, og å få et korrekt bilde av det reelle omfanget. Man regner med store mørketall mer eller mindre bevisst kamuflert som ulykker, eller som ukjent dødsårsak. I 2005 begynte statens vegdirektorat å granske bilulykker for å avdekke tilfeller der ulykken kan ha vært forårsaket bevisst. Antallet registrerte selvmord i trafikken ble følgelig dobbelt så høyt - fra fire til åtte. Den samme utviklingen har funnet sted innen psykisk helsevern der antall rapporterte selvmord mer enn doblet seg fra 78 i 2008, til 174 i 2010. Hvor mye som skyldes bedre innrapporteringsrutiner er vanskelig å si, det samme gjelder hvorvidt det er en reell økning.
Sårbare grupper
Det er ikke uvanlig å ha selvmordstanker en eller annen gang i løpet av livet. For de fleste er det heldigvis langt mellom tanke og handling, men for noen kan summen av individuell sårbarhet, relasjonsproblemer og en utsatt situasjon bli for mye. Depresjon, bipolar-lidelse (manisk depressivitet), schizofreni og alvorlige spiseforstyrrelser er lidelser som medfører økt selvmordsfare. Selv om flertallet av dem som tar livet sitt ikke hadde noen offisiell diagnose. Tidligere selvmordsforsøk øker også sannsynligheten for gjentagelse.
Det er også forskjeller knyttet til sosioøkonomisk status. En omfattende undersøkelse utført av nasjonal folkehelseinstitutt viste at menn med lite utdannelse, og lite eller ingen inntekt, hadde fem til seks ganger så stor sjanse for å ta sitt eget liv som de med lang utdannelse og god økonomi. Hva gjelder kvinner viste derimot studien at nåværende tilstand ikke hadde noe å si, derimot hadde oppveksten større betydning. Den samme undersøkelsen viste at kvinner fra velstående familier hadde dobbelt så stor selvmordsrisiko som dem fra mindre velstående hjem. Noe forskerne tror skyldes (for) krevende idealer å leve opp til kombinert med dårlig selvfølelse.
Ingen enkle svar
Det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor noen velger å ta livet sitt. For mange er det ensomhet og relasjonsproblemer som ligger bak. I perioden 1984 til 2006 ble en rekke ungdommer som hadde vært gjennom et selvmordsforsøk spurt hvorfor: 1 av 3 gutter, og over halvparten av jentene, oppga relasjonskonflikter som hovedproblemet, og det var konflikter innen familien som var vanligst. Blant voksne er det særlig samlivsbrudd og tap av ektefelle som var den utløsende faktoren. Et stort tap - å miste jobben, ektefellen, penger eller ære ser generelt ut til å være den utløsende faktoren for mange. Flere beskrev det som et slags tunnelsyn der ingen andre alternativer virket mulige.
En bør imidlertid være forsiktig med å overrasjonalisere tilfeldigheter. Tilgang på våpen og en presset situasjon, kan få det som egentlig var et fortvilet rop om hjelp til å bli en fatal realitet.
Det er påvist en klar sammenheng mellom selvskading og selvmordsfare, og grensen mellom selvskading og selvmordsforsøk kan ofte være vanskelig å trekke. Den økte rapporteringen og trolig økte forekomsten av selvskading blant unge er i så måte svært uheldig. Flere forskere tror denne utviklingen har en sammenheng med fremstillingen av selvskading i populære bøker, filmer og TV-serier de seneste årene.
Selvmord og mediene
Som hovedregel skal ikke selvmord oppgis som dødsårsak i enkeltsaker, og det skal heller ikke eksplisitt omtales i dødsannonser. Selvmord skal heller ikke omtales på avisforsider eller med prangende overskrifter. Mange journalister kvier seg for i det hele tatt å ta opp problemstillingen. Denne forsiktigheten har dessverre ført til at et alvorlig samfunnsproblem, som rammer flere tusen fortvilte mennesker og deres pårørende hvert eneste år, ikke gjenspeiles i den offisielle fremstillingen av virkeligheten. På denne måten underkjennes også de omfattende samfunnsmessige konsekvensene.
De fleste av oss lever fremdeles våre liv innenfor en nokså begrenset del av virkeligheten. Det store bildet får vi i overveldende grad gjennom mediene. Mange samfunnsproblemer blir først «virkelige» når de gjenspeiles i det offentlige ordskiftet. Seriøse medier burde vært en motvekt til «Hollywood-selvmordene» i diverse filmer og TV-serier. Det er vanskelig å forebygge når alle tenker at det skjer så sjeldent, det angår ikke meg eller min familie. Det handler om å vise folk flest omfanget, alvoret og konsekvensene av hvert enkelt selvmord og selvmordsforsøk. Så får vi alle tåle det som best vi kan.
Mest kommentert siste døgn