Det viser ny norsk forskning som ble offentliggjort i går.

–Det som er påfallende i våre funn er at de som er lite fornøyd med jobben, har økt risiko for muskel-og skjelettplager, sier professor og avdelingsdirektør Stein Knardahl, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Sammen med en rekke kolleger står han bak den nye rapporten Arbeid som årsak til muskel-skjelettlidelser, som er utarbeidet på oppdrag fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Forskerne har gått gjennom tilsammen 300 vitenskapelige artikler om årsaker til og tiltak mot muskel-og skjelettplager relatert til yrke og arbeidsliv.

Arbeidsmiljø.

I rapporten kommer det blant annet frem at:

* Lav jobbtilfredshet er en viktig risikofaktor for ryggsmerter, samt sykefravær og uførepensjon på grunn av ryggsmerter.

* Lav sosial støtte fra nærmeste leder øker risiko for ryggsmerter. Lav sosial støtte fra medarbeidere øker risiko for ryggsmerter og nakkesmerter, og sykefravær på grunn av disse plagene.

* Lav kontroll over egne arbeidsoppgaver øker risiko for nakke- og ryggsmerter.

* Arbeid med løftede armer gir risiko for skuldersyndromer. Det er også funnet økt risiko for både skulder- og nakkesmerter ved arbeid med hendene hevet over skulderhøyde mer enn en halv time pr. dag.

* Arbeid med tastatur, pekeverktøy og dataskjerm i mer enn fire timer pr. arbeidsdag, øker risiko for nakkesmerter og smerter i underarm/hånd.

* Det er funnet økt risiko for korsryggplager hos sykepleiere ved manuell forflytning av mer enn fem pasienter pr. skift mellom seng og stol, og mer enn 10 pasienter rundt i sengen.

* Tungt fysisk arbeid over flere år øker risikoen for skulder, rygg, hofte- og kneleddsplager. Det er rapportert firedobbelt risiko for uførepensjon på grunn av korsryggsmerter innen syv år hos dem som rapporterte at de nesten alltid hadde «fysisk belastende arbeid», sammenlignet med dem som nesten aldri hadde det.

–Vi ser at lav sosial støtte fra nærmeste leder, lav trivsel på jobb, samt tidspress er viktige faktorer på jobb som gir økt risiko for muskel- og skjelettlidelser, sier Knardahl.

–Hvor mye betyr dette, sammenlignet med fysiske belastninger i jobben?

–Det ser ut til at det betyr minst like mye. Og det betyr mye for om du kommer tilbake til jobb hvis du først blir sykmeldt for slike plager. Mistrivsel øker sannsynligheten for at du ikke kommer tilbake i arbeid, sier Knardahl.

Han legger til at undersøkelsen avliver en del myter om denne type lidelser.

Blant annet er tunge løft uten vridning av ryggsøylen og/eller foroverbøyning ikke noe problem. Statiske bevegelser av armene over skulderhøyde i mer enn en time pr. dag er ikke bra. Det gjør blant annet elektrikere og snekkere utsatt, og selvfølgelig omsorgsarbeidere med mye tunge løft og stort arbeidspress.

–Hva kan arbeidsgivere gjøre for å redusere risikoen for denne typen lidelser?

–Nå har vi fremskaffet kunnskap om hva som gir plager. Det må arbeidsgivere ta inn over seg. Når det gjelder forebyggende tiltak er det lite forskning, men ryggskoler hjelper ikke. Det psykososiale arbeidsmiljøet er helt vesentlig, sier Knardahl.