Moralens vokter

Et stadig tilbakevendende tema i norske avisers sportssider er fotball og fenomenet flaks.

En kan hyppig lese kommentarer som Vålerenga fortjente ikke å vinne, Tromsø hadde flaks som vant og lignende påstander

 Disse postulatene bygger sjeldent på annet enn iakttagerens opplevelse av hvilket av lagene som var best, sett ut fra noen svært vage vurderingskriterier.

Dette kan fremstå som en noe merkelig øvelse tatt i betraktning at spillets grunnregler er så simple som at det laget som har scoret flest mål har vunnet kampen.

Det er likevel utvilsomt at ytre omstendigheter kan påvirke utfallet av en fotballkamp. Et ekstremt ståsted kan dermed være at fotball ikke er en sport på grunn av alle tilfeldighetene som påvirker resultatet.

Forfatteren Dag Solstad tilhører en annen retning som mener at flaksen er noe et lag kan bruke som en bevisst strategi. Han om det.

Flaks eller ferdighet?

Aftenpostens sportskommentator Ola Bernhus forsøkte tirsdag 29. april å utdype sitt syn på flaks i fotball. Anledningen var den første semifinalen mellom Barcelona og Chelsea i årets Mesterliga, hvor Bernhus mente at katalanerne var best selv om laget fra London vant.

Denne seieren oppnådde Chelsea på grunn av flaks, og målscorer Didier Drogba var heldig som fikk puttet ballen i mål. For å sitere Bernhus: «Artig for Drogba, som hadde ligget nede i halve omgangen med livstruende skader. Men han fortjente ikke flaksen.»

Dette sitatet reiser to problemstillinger.

Den første er om hvorvidt Drogba hadde flaks som scoret eller ei. Jeg antar i det følgende at Bernhus forstår flaks som et positivt utfall som skyldes tilfeldigheter, slik det vanligvis forstås.

Den amerikanske filosofen Daniel Dennett mener at jo større ferdigheter som ligger bak en prestasjon desto mindre er flaksen.

år det gjelder Drogba er det et ubestridelig faktum at han er dyktig til score mål, dette har han vist hyppig i Premier League, Mesterligaen og på Elfenbenskystens landslag.

Faktisk er det å score mål er ikke bare noe Drogba kan, men av alle verdens mennesker er han en av de aller dyktigste til å gjøre nettopp dette.

Det virker derfor merkelig at det skal være en tilfeldighet at ivorianeren klarer akkurat den oppgaven han er en spesialist i å utføre. Man vil neppe anklage en kirurg for å være heldig om vedkommende klarer å gjennomføre en operasjon han foretar ukentlig. Jeg vil derfor bestride at Drogba har flaks, selv om skuddet han sender avgårde, så vidt streifer keeperen før det går i mål. Vel gjør Barcelona en forsvarstabbe i forkant av målet, men det er vel snarere et utslag av udyktighet, og ikke uflaks.

Et spørsmål om moral

La oss likevel leke med tanken om at Bernhus har rett i at Drogba hadde flaks. Da gjenstår likevel spørsmålet om hvorfor journalisten mener spissen ikke fortjente denne flaksen. Det er jo en urimelig sterk dom over et annet menneske han avsier. En suspekt antakelse kan være at Bernhus mener at Drogba ikke fortjener hell i livet fordi han er afrikaner, men slike grumsete holdninger ønsker jeg ikke å tillegge aftenpostens kommentator. Hvilke alternativer står igjen? At Drogba er ond fordi han ligger lenge på bakken når han blir felt? At hardtarbeidende britisk lag, som ikke briljerer teknisk, ikke fortjener å vinne?

I så fall kan det virke som spillestil har blitt et spørsmål om moral, og det kan vel ikke være tilfelle?