Mytene om Hellas

Hellas er nå blitt rammet av den andre «redningspakken» fra den såkalte troikaen,  EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB). For grekerne innebærer dette tap av suverenitet og krav om en fortsatt tung kuttpolitikk. Samtidig blir det forsøkt solgt inn en bestemt fortelling om Hellas' økonomiske situasjon til folk flest i Europa. Den dominerer også norsk rapportering. Hovedtrekkene i fortellingen er at grekerne har seg selv å takke, fordi de har «levd over evne», ikke jobbet nok og gitt seg selv pensjonsvilkår som ikke er bærekraftige.

Det er beklagelig hvis denne misvisende fortellingen skal dominere også norsk debatt.

1. Pensjonerer grekerne seg veldig tidlig?

Nei. Den relevante statistikken her er faktisk pensjonsalder, det vil si når folk i gjennomsnitt forlater arbeidslivet. Den sist tilgjengelige statistikken fra OECD, viser at den gjennomsnittlige pensjonsalderen for greske menn er 61,9 år, faktisk noe høyere enn for eksempel tyske menn. For kvinner er pensjonsalderen noe lavere. Men dette er neppe forklaringen på Hellas' økonomiske situasjon. Når for eksempel representanter for norske Høyre trekker fram at «enkelte grupper» går av med pensjon når de er 50, blir dette misvisende. Disse «enkelte grupper» er åpenbart ikke representative.

2. Later grekerne seg veldig på jobben?

Nei. Den tyske avisa Bild har fortalt sine lesere at Tyskland kan håndtere sin statsgjeld «fordi vi står opp tidlig om morgenen og jobber hele dagen lang». Faktum er at grekere i 2010 jobbet mest i EU. Grekerne står altså opp tidligere om morgenen enn for eksempel tyskere, belgiere og franskmenn. Den britiske tankesmien Relationship Foundation presenterte nylig en europeisk «Work Pressure Barometer». Rapporten finner at den jevne greker ofte jobber i helger og om natta, har liten mulighet til å tilpasse egen arbeidstid og har et høyt stressnivå på arbeidsplassen. Hellas har også en høy andel barnefamilier som sliter økonomisk, og mange som er svært presset av kravene om å ta seg av eldre slektninger. Den greske indeksen for arbeidspress er faktisk den aller høyeste i rapporten.

3. Har grekerne tillatt seg ekstravagante velferdsordninger?

Nei. Hellas' utgifter til  sosial beskyttelse i ulike former (pensjoner, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, og så videre) tilsvarte 21,3 prosent av BNP i 2007. Dette er på ingen måter eksepsjonelt, snarere lavere enn for de fleste vesteuropeiske land, for eksempel Tyskland og Frankrike.

Betyr dette at grekerne ikke har noe skyld i det som nå skjer? Nei, men man må være nøye med hva man mener når man sier «grekerne». Ja, det har vært tatt inn altfor lite skatt i Hellas. De aller rikeste betaler en mye lavere andel skatt enn i de nordeuropeiske landene. Det er også blant den greske overklassen som man finner mest juks med skatter. En forskningsrapport estimerte at den jevne greker oppgir cirka 700 euro lavere inntekt til myndighetene enn de egentlig hadde, mens den rikeste prosenten oppga i gjennomsnitt 22 000 euro for lavt inntekt. Korrupsjonen blant gresk elite, og kanskje også arven fra fasciststyrets dager, har nok også noe å si for at Hellas har en meget stor politistyrke, flest soldater per innbygger i hele Nato, og at man de siste 20 årene har brukt dobbelt så stor andel av BNP på militæret som resten av eurosonen. Men dette har Hellas blitt oppmuntret til å gjøre av de samme kreftene som nå krever enorme sosiale kutt. Lave skatter har vært en stående anbefaling fra økonomene. Over halvparten av våpnene Hellas har kjøpt kommer fra Tyskland og Frankrike.

Finansøkonomien

Årsakene til det greske uføret er komplekse. Man må blant annet se på konstruksjonen av euroen, som konsekvent har gagnet tysk kapital på bekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Man må fremfor alt skjønne at problemene er mye større enn Hellas. I bunn og grunn handler det om urimelige forhold innenfor finansøkonomien. Bankene sitter med aktiva som de har tjent godt på å pumpe opp; og på «risikopremier» som kompensasjon for å tilby nye lån. Nå krever de – med EU-eliten som håndlangere – at de europeiske folkene skal tvinges å kompensere for tapene i tiår framover.

Så å si alle vet godt at «redningspakken» til Hellas ikke vil løse noen økonomiske problemer i Hellas. Tvert imot har følgene allerede vært katastrofale. Arbeidsløsheten har eksplodert til over 20 prosent. BNP er gått ned. Hjemløshet, barnefattigdom, kutt i helse- og utdanningssektoren, masseutvandring; alt dette vil plage grekerne i tiår framover. Landet kommer ikke på beina, men blir trykket ned i skoene. Hellas blir rammet fordi EU-byråkratene ønsker å «vinne tid». For hva? For å prøve å sikre mest mulig av posisjonene til mektige finansinstitusjoner. Det er selvfølgelig helt uanstendig at det hardt prøvde greske folket skal betale den prisen.

Vi skal være takknemlige for at den jevne greker ikke aksepterer å bli lurt og presset, men tar opp kampen. De fortjener vår støtte, ikke arroganse og ignoranse.