OLJEN er en nådegave, er ukens budskap fra regjeringskvartalet, formidlet av Senterpartiets statssekretær Morten Søberg i Finansdepartementet. Fredag fulgte olje- og energiminister Ola Borten Moe opp i en kronikk i Aftenposten. Satt litt på spissen kan den oppsummeres slik: Nåde den som kommer i veien for oljen og oljeindustrien.
Det er forslag om å vurdere køordninger eller andre tiltak for å dempe den voldsomme veksten i oljeinvesteringene som utløser et slikt engasjement. «Når profilerte økonomer i Aftenposten ber Regjeringen begrense oljeinvesteringene, vitner det etter mitt skjønn om en svært grunn analyse», skriver statsråden.
Borten Moe har rett når han peker på problemene ved å gripe inn i langsiktig prosjekter som oljeselskapene har investert svære beløp i. Men er ikke særlig klokt når statssekretær Søberg sier at myndighetene er bundet av en «samfunnskontrakt». Den uttalelsen vil oljeselskapene arkivere.
FRYKTEN FOR AT oljevirksomheten og bruken av oljepengene vil slå ut den delen av næringslivet som konkurrerer med utlandet, har vært med oss helt fra oljealderens begynnelse. Vi har prøvd produksjonstak og forsiktige køordninger inntil oljefondet ble opprettet for at økte oljeinntekter ikke skulle slå direkte inn i økonomien.
Det nye er at oljeinvesteringene de siste årene har vokst langt utover hva noen kunne forestille seg - og at veksten tiltar. Frem til 2015 kan investeringene øke med en ny tredjedel, slik at investeringene kan overgå summen av investeringer i næringslivet i Fastlands-Norge. .
Derfor går olje- og energiministeren utenom saken når han fokuserer på at oljeaktiviteten er lite egnet til å regulere konjunktursvingninger i økonomien. Problemstillingen nå er at vi opplever et strukturelt skift i økonomien som bare tiltar i styrke.
Konsekvensen er at det i økende grad blir er umulig å drive lønnsom industrivirksomhet med mindre man leverer til oljeindustrien.
BORTEN MOES hovedsvar på denne utfordringen er at arbeidsgivere og arbeidstagere har et felles ansvar for å holde kostnadene på et bærekraftig nivå. Dessverre er det elementært at utfallet av lønnsoppgjørene reflekterer tilbud og etterspørsel, ikke minst aktivitetsnivået i oljevirksomheten. Her har myndighetene et ansvar.
Sjeføkonom Roger Bjørnestad i konsulentselskapet Pöyry har pekt på at når lønnsutviklingen i resten av arbeidslivet følger industrien, betyr det i økende grad å følge oljeindustrien. Lønnsutviklingen i hele økonomien baserer seg i økende grad på at alle spiser av oljeformuen.
Det er fortjenstfullt at flere økonomer reiser denne problemstillingen. Ola Borten Moe svarer med å gå utenom.
Mest kommentert siste døgn