Når er man norsk?

Debatten de siste dagene viser at det enkle spørsmålet ofte får mindre enkle svar.

Debatter om papirløse flyktninger, asylbarn og storbyenes befolkningssammensetning reises med jevne mellomrom. Og dermed kommer definisjonsspørsmålet som ofte er en rød tråd gjennom alle de overnevnte sakene opp igjen:

Når er man egentlig norsk?

Statsborgerskap

Først og fremst dreier det å være norsk seg om det juridiske, og om statsborgerskapet. Er man norsk statsborger, har man en rekke rettigheter og plikter i landet, og deltar i de samme politiske valgene som andre nordmenn. Men holdningene til det å være norsk er noe annet, og diskusjonen dreier seg ofte om mer uklare begreper som «tilhørighet», «nasjon» og «felles kultur».

I SSBs siste befolkningsfremskrivning plasseres de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre i samme kategori som «innvandrere» på tross av at de er stasborgere i landet, og dermed ble nyhetsoverskriften: SSB: Halve Oslos befolkning vil være innvandrere i 2040

- Definisjonen er viktig

Aftenposten har spurt politikere, samfunnsdebattanter og akademikere om når man er norsk. Men først, om behovet for å definere ordet «norsk»:

– Ordet «norsk» er, som hverdagsord flest, vagt og flertydig. Det bør man ha klart for seg når man ikke bare diskuterer ordet i seg selv, men bruker det til å diskutere hva som konkret skal skje med mennesker. Spørsmålet om hvilke betydningsnyanser vi legger i ordet i en bestemt diskusjon, blir høyst reelt. Det blir ikke bare en språklig diskusjonsøvelse, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.

Thomas Hylland Eriksen, norsk professor, sosialantropolog, forfatter og samfunnsdebattant.

– Det finnes flere definisjoner her. Juridisk er du norsk hvis du har statsborgerskap. Ifølge SSB er du helt norsk hvis dine foreldre er født i Norge. Kulturelt kommer det an på hvem man spør. Noen mener nok at man helst bør være hvit. Andre vil legge størst vekt på språkbeherskelse, uavhengig av utseende. Noen mener at mange kan bli norske, men ikke hvis de er muslimer. Igjen andre vil se på helheten av deltagelse i ulike sosiale institusjoner, fra arbeidsliv til frivillighetssektoren, altså det som gjerne kalles integrering. Det finnes med andre ord ikke én definisjon, men mange.

Hege Storhaug, informasjonssjef i Human Rights Service.

Hege Storhaug

FOTO: HRS

- Man er norsk når man har statsborgerskap. Punktum finale. Men det er ikke nødvendigvis så enkelt. Vi i HRS mener at en innvandrer, som ikke er født i Norge, kan bli en like god nordmann som en som har aner tilbake til vikingtiden. Det fordrer at personen selv opplever seg som norsk, og er en fullverdig deltaker i fellesskapet vårt.

- Men barn som fødes i Norge, med foreldre eller besteforeldre som er innvandrere, trenger ikke å oppleve seg selv som norske. De har ikke bygget en god tilhørighetsfølelse til det norske fellesskapet. Grunnen til det er som regel at familien har ekskludert barnet fra de norske fellesskapsarenaene og insistert på at barnet har en sterkere identitetsfølelse til en annen nasjon og ikke tar til seg frihetsverdiene våre.

Abid Q. Raja, norsk advokat, samfunnsdebattant og politiker for Venstre med røtter i Pakistan.

FOTO: Kallestad, Gorm

- En er definitivt norsk om man er født i Norge, er norsk statsborger og føler seg norsk. Dessverre knytter mange etniske nordmenn - grunnet årelang negativ politisk retorikk og av dårlig vane - det å være «norsk» opp mot hudfarge. Det må vi komme bort fra. Om du er hvit, gul, brun eller svart definerer ikke om en norsk, det bør ei heller være et hinder!

- Og med det å være norsk følger mange plikter som alle uavhengig av opprinnelse bør få med: forpliktelse til rettsstaten, demokratiet, grunnloven og ikke minst lojalitet til kongeriket.

Sara Azmeh Rasmussen, forfatter, spaltist i Aftenposten, samfunnsdebattant, foredragsholder, feminist og aktivist.

Sara Azmeh Rasmussen
- Mitt svar vil være at norskhet er en kombinasjon av en juridisk status i form av statsborgerskap, og kulturelle og følelsemessige aspekter, som for eksempel å kunne språket og føle tilhørighet til det norske fellesskapet. Det betyr at jeg definerer meg selv som norsk selv om jeg ikke kan tenke meg å kle meg i bunad eller kan plassere fylkene riktig på kartet.

Sara Azmeh Rasmussen kom til Norge som flyktning fra Syria. Nå bor hun i Sverige, med sine to barn. Både i Sverige og i Norge blir barna hennes definert som annengenerasjons innvandrere.

– Jeg tilhører gruppen førstegenerasjons innvandrere. Det som er et tankekors når det gjelder disse tørre statistikkene er at mine to barn, som er født i Norge, tilhører den generasjonen statistikken kaller annengenerasjon innvandrere. Det er pussig. De tilhører den generasjonen man frykter skal forandre den norske folkesjelen. Men vi må tenke på at mange som vokser opp i landet nå ikke kjenner til en annen kultur enn den norske eller skandinaviske. Mine barn kan ikke snakke mitt morsmål, syrisk arabisk. De snakker norsk og svensk, går på samme skole som andre barn, står på skøyter, spiller bandy, fisker sammen med farfar i skjærgården og ser på Melodi Grand Prix. Vi må ikke stirre oss blinde på sifrene. Bak dem er det mange ulike individer med hver sin måte å leve norskheten ut på.

Christian Tybring-Gjedde, leder for Fremskrittspartiet i Oslo. Stortingsrepresentant og medlem av Finanskomiteen.

Christian Tybring-Gjedde

FOTO: Privat

- Man er norsk når man selv opplever seg som en fullverdig borger av den norske nasjonalstaten og det brede folkelige fellesskapet.  Altså er personens egen opplevelse av tilhørighet og som fullverdig borger av nasjonalstaten sentralt. Kall det gjerne også lojalitet og fedrelandskjærlighet, og følelse av å tilhøre det norske folket.

- Man kan ha innvandret til Norge og på et tidspunkt oppleve seg som norsk, samtidig som man også har en opplevelse av identitet i kulturen man ble født i og den folkegruppen man tilhører der. Noe som ikke trenger å være en ulempe, men tvert om være en styrke for det norske samfunnet ved personens doble kulturkjennskap.

Både Hege Storhaug og Christian Tybring-Gjedde trekker frem adposjonsbarn som et eksempel på at norsk ikke nødvendigvis har noe med etnistitet å gjøre.

- I nyere norsk historie handler altså det å være norsk ikke om etnisitet. Dette blir kanskje aller best illustrert i nær norsk samtid gjennom adopsjon av barn fra den tredje verden som er helnorske fra dag én, skriver Tybring-Gjedde.

Les også:

Siste fra Meninger

Flere bilder

Ingen ser så norske ut som langrennssupportere i utlandet, her fra Kuusamo i Finland. Men diskusjonen om når man er norsk er vanskelig - og vender stadig tilbake. FOTO: Scanpix.

Mest lest meninger

Ida skulle bare på sommerleir, hun

Det skulle blitt sommerens vakreste eventyr, men endte med å bli verdens verste mareritt for oss, skriver Camilla Rogne.

Erna Solberg viser vei mot et sivilisert samfunn

Når vårt nye politiske lederskap fronter 22. juli-markeringene, kan den norske samtalen løftes til et nytt nivå, skriver Inger Anne Olsen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer