Når nordmenn møter utlendingsloven

Nordmenn studerer, arbeider og ferierer i utlandet. Noen gifter seg eller inngår parforhold under utenlandsopphold. Det er ikke vanskelig å forstå at mennesker som er glade i hverandre vil leve sammen. Når man ønsker å ta med seg partneren sin til Norge får mange sitt første møte med utlendingsloven. For mange nordmenn er dette et første møte med et ukjent og strengt regelverk.

Hvem bestemmer hva?

Det er en utbredt oppfatning blant folk at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan utøve en stor grad av skjønn i våre vedtak. Slik er det ikke. Det er en forskjell på politikk og administrasjon. Det er Stortinget og regjeringen som vedtar innvandringspolitikken. Mange av reglene på innvandringsområdet er svært detaljerte. Det legges også føringer på hvordan UDI skal tolke regelverket. Dette regelverket skal vi forvalte. Men det er selvsagt også vår oppgave å varsle  politikerne når vi mener regelverket har utilsiktede virkninger eller ikke fungerer etter intensjonen.

Strengere regler

I 2010 vedtok Stortinget en ny utlendingslov med strengere regler for familieinnvandring. Antall avslag i familieinnvandringsaker har etter ny lov økt fra rundt tjue prosent til tretti prosent. Det ble blant annet etablert et minstekrav til inntekt som virker både tilbake og fremover i tid. Den som ønsker å etablere familie i Norge, eller flytte med familie til Norge, må nå kunne dokumentere at familien vil bli forsørget. Om man ikke kan dokumentere dette, vil søknaden bli avslått. I den gamle loven var det unntak for dette inntektskravet for nordmenn. Slik er det ikke lenger. Noe av bakgrunnen for loven var at man ønsket å forsikre seg om at søkeren ikke vil ligge samfunnet til last, samt at man ønsket å beskytte utsatte grupper mot tvangsekteskap. Men uavhengig av intensjonene gir dette regelverket en detaljert beskrivelse av vilkårene for å få en tillatelse, og det vil nok av mange også oppfattes som firkantet. Det rammer på den måten bredere enn det som har vært hovedformålet. Dette har UDI en dialog med Justisdepartementet om. Uansett må UDI håndheve reglene slik de er formulert av lovgiver.

Raskere saksbehandling

Som alle andre offentlige virksomheter ønsker UDI hele tiden å forbedre kvaliteten på tjenestene sine. Det viktigste for oss, og ikke minst for våre brukere, er å korte ned saksbehandlingstiden. I saker som gjelder familieinnvandring, har vi nesten halvert saksbehandlingstiden det siste året. Men vi har enda et stykke igjen før vi kan være helt fornøyd. Selv om reglene er strenge, er det vårt ansvar å sørge for at sakene behandles raskt og effektivt, og at det er en størst mulig grad av forutsigbarhet i søknadsprosessen. Det er et ansvar vi tar på alvor. Så er det politikernes ansvar å bestemme hvilke regler som skal gjelde.