Her blir styrene i selskapene underlagt skjerpet kontroll fra selskapenes årsmøter. Parallelt med at nye regler iverksettes må vi vente nye eksempler i tiden fremover på at opsjonsordninger gir store uttellinger, som følge av den sterke oppgangen i aksjekursene.

Svakheter.

Det er å håpe at også redaktørene i næringslivspressen endelig innser svakhetene i disse ordningene. Helt siden LO i 1996 fremmet sitt første forslag om lovendringer overfor opsjonsordningene har DN og Finansavisen forsvart urimelighetene. Til å begynne med i selskap av mange andre, som har falt fra etter hvert som de uheldige utslagene kom. Men Kåre Valebrokk hevdet i denne avis så sent som 12. november at opsjonene ikke koster selskapene noe. Overfor denne type servilitet er det nok å vise til at regnskapsreglene nå gir pålegg om kostnadsføring.

Kursoppgang.

De servile har også ment at den sterke kursoppgangen på Telenor-aksjer var noe som forsvarte de store gevinstene. Problemet er bare at Telenor-aksjene ikke har steget mer enn norske selskaper i gjennomsnitt har gjort. Det kan nok hevdes at karakteren av Telenors virksomhet har gjort en slik utvikling mer krevende å oppnå enn for andre. Men noe helt ekstraordinært kan det ikke sies å ha vært. Det var nok mer påfallende at det nåværende opsjonsprogrammet ble utformet på et tidspunkt da det var nærliggende å tro at kursene var nær bunnen. Det programmet som hadde vært virksomt inntil da ble - stikk i strid med ordningens idé - "forbedret" da det ikke ga utsikt til gevinst.Aksjeopsjoner oppsto med et helt annet siktemål enn å gi ledere det som i praksis ofte blir en fordekt gavepakke. Formålet var å spre risiko blant aktører i ordinær verdipapirhandel. Nå vil en lovendring i større grad kunne stille styremedlemmene til ansvar dersom de fortsetter sin risikosport.