Jordskjelvene i Haiti og Chile representerer to av de største katastrofene i dette år som trolig vil se om lag 400 naturkatastrofer totalt. Hundretalls millioner får hjem og levebrød ødelagt av naturkatastrofer hvert år. Mellom fem og ti ganger flere mennesker er rammet av katastrofer enn av krig så langt i dette århundret. 2010 ligger an til å bli et katastrofenes år – like ille som 2005. Det året startet med tsunamien fra romjulen 2004, så kom orkanen Katrina i august, mens året endte med jordskjelvet i det nordlige Pakistan i oktober der nesten tre millioner ble hjemløse.

En naturkatastrofe må ramme mennesker for å bli registret som sådan – enten ved at flere enn ti mister livet eller at mer enn hundre mennesker mister hjem eller levebrød. En av de viktigste årsakene til at antallet naturkatastrofer er firedoblet siden 1960-tallet og fordoblet siden 1980-tallet er at verdens befolkning har gått fra 3,5 til syv milliarder i løpet av en generasjon. Mange flere mennesker rammes i utsatte land som Chile og Haiti nå enn for 30 år siden.

I Chile har økonomisk utvikling og systematisk katastrofeforebygging gjort folk, bygninger og samfunnsinstitusjonene mer motstandskraftige enn de var for få tiår siden. I det lutfattige Haiti er folk flest enda mer sårbare enn sine foreldre og besteforeldre. Den overbefolkede hovedstaden Port-au-Prince ble en ren dødsfelle. Derfor tar et mye svakere skjelv i Haiti hundre ganger flere menneskeliv enn i Chile.

Men den dramatiske veksten i antallet naturkatastrofer kan ikke bare forklares med befolkningsvekst, økt urbanisering blant verdens fattige og mer systematisk registrering av katastrofer. Det er også mer ekstremvær i vår tid enn for en generasjon siden. Antallet «geofysiske» katastrofer (jordskjelv og vulkanutbrudd) har økt mye mindre enn «klimakatastrofene». For førti år siden medførte ekstremvær ca. 50 katastrofer i året – nå har klimarelaterte katastrofer passert 300 pr. år.

Det er i overveiende grad i fattige land at flere og flere mennesker får livene sine ødelagt av ekstrem tørke, orkaner, jordras og oversvømmelser. Men selv i Europa tok den ekstreme hetebølgen i 2003 over 30000 liv. Det kan like gjerne være klimavariasjoner som klimaendring som har medfører katastrofeveksten de siste tiårene. Men det er liten grunn til å tvile på at de langsiktige klimaendringene vil forsterke tendensen og at også risikoen for matmangel, spredning av malaria og mangel på drikkevann vil øke på alle kontinenter, og spesielt i Afrika og deler av Asia.

Det er håp om mer effektivt internasjonalt samarbeid, fordi de største katastrofene ikke kan håndteres av en enkelt nasjon på egen hånd. Ingen makt står over denne naturloven. Hverken USA eller Norge vil klare å møte egne innbyggeres forventning om hjelp dersom en megakatastrofe inntreffer.

For de fleste enkeltnasjoner inntreffer gigantkatastrofene heldigvis bare én gang i løpet av en normalgenerasjon. De overvelder derfor landenes nasjonale institusjoner. Frankrike mistet under hetebølgen i 2003 mange tusen menneskeliv fordi beredskapen var for dårlig. Beredskapen er trolig ikke bedre i Skandinavia.