Naving – et marginalt problem

«Å nave» er blitt en betegnelse på ungdom som ønsker et friår fra videregående skole med penger fra Nav. Det finnes sikkert ungdom som synes det er attraktivt med et friår, og som tror de kan få penger til det. Da tar de feil. Nav tilbyr ikke trygd til ungdom som ønsker å ta seg et friår fra skolen.

Debatten har rast om lat ungdom som misbruker velferdsordningene våre, og syke unge som trenger hjelp. Ungdom som dropper ut av videregående skole bør ikke gå hjemme uten å ha noe å gjøre. De bør følges opp. Ingen andre får så mye oppfølging fra Nav som unge. Hele 97 prosent av de arbeidsledige under 20 år er blitt fulgt opp i løpet av de siste tre månedene.

Ungdom som bor hjemme har som hovedregel heller ikke rett til sosialhjelp. Oftest får de tilbud om å delta i et arbeidsmarkedstiltak. Et eksempel kan være praksisplass i butikk eller i barnehage. Der får de som er under 19 år 227 kroner dagen. Det er ikke til å bli fet av, og jeg har vanskelig for å tro at det er pengene som kan motivere de unge til å ta et friår fra skolen.

Mange faller fra

NAVs medarbeidere møter daglig ungdom som har problemer med å fullføre videregående skole. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen unge som fullfører har stått på stedet hvil siden 1999. Mellom 67 og 70 prosent fullfører i løpet av fem år. Mange faller altså fra. Det er en stor utfordring for samfunnet, men det er en enda større utfordring for den enkelte å møte arbeidslivet med bare grunnskolen i ryggsekken.

Samfunnet endrer seg, og det gjør også arbeidsmarkedet. Dagens unge møter et annet arbeidsmarked enn ungdom gjorde for bare 15–20 år siden. Det er lengre mellom jobbene for ufaglærte, og det er vanskeligere å lykkes uten utdanning. I dag er mulighetene mange, og forventningen om at alle kan lykkes er stor. For en del kan derfor også fallhøyden bli stor.

Vi vet at unge uten utdanning lettere får problemer på vei inn i arbeidslivet. De mister jobben oftere enn de med utdanning, og de har større risiko for å havne varig utenfor arbeidslivet.

Flere unge har psykiske lidelser, rus- eller andre helseproblemer nå enn tidligere. For disse starter ikke problemene når de kommer til Nav. De har slitt lenge. Hjelpen må derfor komme tidligere.

Motivasjon

Vi må hindre at ungdom faller utenfor. Nav kan gjøre en bedre jobb, og samarbeide tettere med helsevesenet og skolene når vi følger opp unge som dropper ut. I noen kommuner er samarbeidet tett, mens det i andre kommuner fortsatt er et stykke å gå. I tillegg kan vi ha tettere kontakt med arbeidsgivere. Uten dem får vi ikke de unge i arbeid.

De som kan fullføre videregående skole må få hjelp til det. Det må etableres nok lærlingeplasser, slik at unge ikke får et ufrivillig friår fra skolen, og flere arbeidsgivere må være villige til å ansette ung arbeidskraft. For å lykkes er vi også helt avhengig av at den enkelte er motivert. Vår erfaring er at mange er det, bare de får muligheten.