Nazistene inntar parlamentet

I krisetider er det ikke uvanlig at ekstreme politiske krefter får blomstre. De etablerte partiene blir sett på som utilstrekkelige, og har kanskje sittet med regjeringsmakt mens krisen har bygget seg opp. Da søker velgerne hjelp andre steder. Det greske partiet Chrysi Avgi, «Gylden Daggry», blir sett på som et sted man henvender seg til for å løse problemene.

Les også

Minerva

Denne artikkelen er skrevet for Minerva, og gjengitt etter avtale med tidsskriftet og forfatteren.

Partiet har markert seg som en helt spesiell politiske bevegelse. Det setter innsats i å hjelpe «vanlige folk» gjennom aksjonisme og egne initiativ – utenfor det politiske systemet. De siste årene har partiet fulgt eldre mennesker til minibankene i innvandrertette strøk, og har delt ut løpesedler med telefonnumre som man kan ringe dersom man føler seg truet av nye landsmenn.

Mange av de politiske sakene går ut på å forsvare menigmanns interesser mot eliten. Man vil ha «folkelige» tiltak, som gratis sportsfasiliteter, lavere avgifter for små og mellomstore bedrifter, og kamp mot umoral, kriminalitet og narkotika. Det bør neppe være noen overraskelse at dette slår godt an i en politisk hverdag preget av kaos og overnasjonale beslutninger.

Mistet troen på politikerne

I dag er Chrysi Avgi godt over sperregrensen på 3 prosent. Slik det ser ut i skrivende stund, ligger partiet an til å få 6,5-7,5 prosent, og 21 seter i parlamentet [endelig resultatet: 6,97 prosent og 21 seter]. I sannhet en prestasjon for et parti som fikk lave 0,23 prosent i 2009. Det er tydelig at det treffer noe hos mange grekere, som har mistet troen på at politikerne kan rydde opp. Statistikk viser at det er tydelig korrelasjon mellom nazistiske bevegelsers oppslutning og høy arbeidsledighet.

Chrysi Avgi har som mange protestpartier rettet skytset mot systemet, og snakker om et skille mellom politikerne og folket. De vil kutte drastisk i politikernes velferdsordninger, og snakker om å innføre mer demokrati. All statlig partistøtte skal avskaffes. Dagens politikere håner det greske folk, og må stilles til ansvar for all ugagn. Altfor mange er «en del av den råtne politiske systemet».

I partiets presentasjon av seg selv, viser det til at man «forstår at nasjonalisme er den eneste absolutte og ekte revolusjon fordi den søker fødselen av nye etiske, åndelige, sosiale og åndelige verdier.» De gamle, etablerte partiene avvises som løsninger på problemene: «Høyre- og venstreløsninger slåss tilsynelatende mot hverandre».

Partiet står for noe nytt, en tredje vei. Det vil «forsvare folks interesser og sosial rettferdighet», og står for en «folkelig og sosial nasjonalisme. For oss i Chrysi Avgi forblir hjemlandet den høyeste verdien. »

Det er ikke bare det politiske systemet som har sviktet. Rikfolket, finanstopper og spekulanter får gjennomgå så det holder: «Oligarkiene av penger og partityranni er det samme. Fiender av nasjonen og folket.» Som en naturlig konsekvens av dette, oppfordrer Chrysi Avgi det «greske folk til å motstå den organiserte planen om å selge ut landet.» Politisk sett vil man nasjonalisere banker og ha en stor, statlig kontrollert finansenhet.

100 % statlig eierskap

I norske medier omtales Chrysi Avgi som «høyreekstreme», men jeg vet ikke om planene om nasjonal kontroll passer inn for liberale eller konservative: «Staten bør styre privat eiendom, slik at den ikke er farlig for folkets overlevelse eller er egnet til å manipulere. Økonomien er utformet for å tjene den nasjonale politikken og for å sikre maksimal selvforsyning for uavhengighet av internasjonale markeder og kontroll fra multinasjonale.»

Partiet inntar en klar autarkisk posisjon med selvforsyning både på mat og energi. Jordbruksbanken skal vekk fra aksjemarkedet og bli 100 prosent statlig eid, for å bli en drivkraft i utviklingen av landbruket. Utenlandske kulturuttrykk må motarbeides, noe som innebærer motstand overfor amerikanisering og «pågående kommersialisering av kunst». Partiet erklærer også at «[v]i tror ikke på noen globalisering og vi tror dette er måten å slavebinde alle folkene i menneskeheten i den globale konspirasjonen som eksisterer i dag.»

Ikke minst finner man også en god porsjon nostalgi, hvor man er bekymret over moralsk forfall, devaluering av sosiale verdier og en sterk urbanisering av landet. Man ser på det som tragisk med «fraflytting fra landsbygda, den metodiske ødeleggelse av landbruk, nedleggelse av sukkerfabrikker, tekstilen og dusinvis av andre produktive sektorer knyttet til landbruket».Partiets politiske plattform er også tydelig gjennomsyret av en antikapitalistisk retorikk, der man klager over grådighet og jag etter overskudd, multinasjonale selskaper, samt lånehaier.

Nazistisk

Partiets politiske plattform er også tydelig gjennomsyret av en antikapitalistisk retorikk, der man klager over grådighet og jag på overskudd, multinasjonale selskaper, samt lånehaier. Nasjonalistene vil avskaffe den «undertrykkelse [som finner sted] overfor de økonomisk svakere landsmenn av mekanismene for økonomisk oligarki».

Og naturligvis er partiet også svært autoritært. Det snakker om at «[m]illioner av ulovlige innvandrere har invadert og fortsetter å invadere landet vårt ukontrollert.» Som et tiltak mot ulovlig innvandring, foreslo partiet å legge ut miner langs kystgrensen ved Evros! Partiet har et anstrengt forhold til religionsfrihet, som skal aksepteres, «bortsett fra i tilfeller som berører nasjonale interesser og undergraver hellenismen.» De som nekter å utføre verneplikt vil bli «fratatt statsborgerskapet og utvist fra samfunnet.»

Mange er kanskje avventende til å kalle partiet nazistisk. Jeg synes ikke dette er direkte galt. I partiets charter slås det fast at «bare ariere i blod og grekere av opphav kan være kandidater for Chrysi Avgi». Partileder Nikos Michaloliakos viste nazihilsen i en opphetet diskusjon med en politisk motstander. Da en gresk avis spurte ham om han så på seg selv som nazist, svarte han følgende: «Nazi var forkortelsen for et parti som var nasjonalistisk. Jeg er en nasjonalist».

Om Holocaust har han ikke direkte uttalt seg avvisende, men påpekte at «det er vinnerne som skriver historien». En annen fremtredende partimann, Ilias Kasidiaris, lirte av seg dette: «Hovedsynet i Europa er at seks millioner jøder ble drept. Historien har vist at dette er en løgn.» Michaloliakos har også omtalt New York som Jew York, og mener jødene har store deler av skylden for finanskrisen de siste årene.

Bekymringsfull utvikling

Partiet har også et noe uavklart forhold til bruk av vold. Selv om Chrysi Avgi offisielt tar avstand fra bruk av det, har flere partimedlemmer kommet i håndgemeng, truet journalister og angrepet innvandrere. Da Michaloliakos ble utfordret på dette, uttalte han seg kryptisk med at «vi er i krig, men det var ikke vi som erklærte den. Når andre bedriver slakting, deler de da ut blomster?»

Hva som vil skje nå som partiet er kommet inn i parlamentet er umulig å forutsi. Kanskje vil det bli «normalisert» eller isolert, og det er vanskelig å vite om noen vil samarbeide med dem. Én ting er imidlertid helt sikkert: Utviklingen er bekymringsverdig. Når vanlige mennesker tyr til ekstreme krefter, bør det være en alarmklokke for politikere som har oversett problemene.

For å prafrasere The Guardian for noen dager tilbake: «A gain for Golden Dawn is a dark day for Greece».

Ove Vanebo (f. 1983) er tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom og medlem av Minervas redaksjonsråd.