Norge på dumpeplass

PÅ NY kommer norsk skole på dumpeplass i OECDs PISA-undersøkelse som i 2006 tar for seg 15-åringer i 57 land. Av de 30 OECD-land alene kommer Norge på 24. plass i naturfag. Videre kommer norsk skole på 23. plass i matematikk og 19. plass i leseferdighet. Skolehistorikere, forskere og pedagoger har kommentert undersøkelsen, og alle synes å være enige om at dette ikke er bra. For en idrettsnasjon som er vant til å stå øverst på seierspallen er dette selvsagt pinlig, ikke minst at flere tidligere kommuniststater kommer foran oss.

Skyver bort ansvaret.

Jeg ser en tendens blant politikere og skolebyråkrater til å skyve ansvaret over på andre. Jeg savner en skikkelig innrømmelse av at statsråd Gudmund Hernes velmente reform for videregående skole og ny læreplan for grunnskolen har slått feil. Men det er ingen seriøs observatør lenger som betviler at forsker Marit Kjærnsli har rett når hun til Aftenposten uttaler at "PISA 2006 bekrefter at det er lite læringstrykk i norsk skole og at det er mye aktivitet uten klare mål. . ." Og ikke nok med det. Nå tures det frem med en såkalt kvalitetsreform som rammer forskning og undervisning ved våre universiteter og høyskoler. Og Norge ligger fortsatt på bunn i OECD-statistikken over investering i forskning.

Et russisk déjà vu.

Disse beklagelige forhold bringer hos meg og min kone, som i dag har et dusin barnebarn vi skal følge i norske skoler, et déjà vu fra vår tid i Moskva på 1970-tallet. Vi satte den gang våre tre gutter rett inn i russisk skole uten språklige forhåndskunnskaper, og vår datter fikk plass i en barnehage som virket som en streng førskole. At det ble litt akk og ve de første månedene før de behersket språket, skal ikke benektes. Men så kunne vi se hvordan det sovjetiske skolesystem, som med en viss modernisering fungerer videre i dagens Russland, ga barna solide kunnskaper og respekt for læring. Den strenge disiplin ga dem slett ikke mentale skader for resten av livet. Vi opplevde aldri det vi nå ser i norske skoler - at læreren var redd for sine elever.De fikk med seg hele det nasjonale pensum fra de litterære klassikere Pushkin, Dostojevskij, Tolstoj og Shakespeare til musikk, Pytagoras og naturfag. De fikk lære at skole ikke bare skal være moro og tidsfordriv, men er "passet til et interessant liv og en god karrière", som en russisk skolelærerinne nylig uttrykte det i et leserbrev til The Guardian. Det er ikke ofte det står noe positivt om dagens Russland i vestlige aviser, så jeg merket meg dette og tenkte straks tilbake på våre egne erfaringer.

Læring prioriteres.

I det russiske skolesystem legges det avgjørende vekt på at elevene skal lære seg å lese og skrive skikkelig. Selv om dataspill og billig populærlitteratur holder sitt inntog også i Russland, forsøker både lærere og foreldre å holde fast på det beste i det gammeldagse. Russerne er fortsatt et lesende folk. Riktignok ser vi et nytt klasseskille der de rike sender sine barn til spesialskoler, slik den kommunistiske nomenklatura gjorde det før i tiden. Men fortsatt er det generelle nivå i russiske skoler så bra at de kommer foran oss i PISA-undersøkelsen.Det gir stoff til ettertanke.