Jeg var på en innspilling nylig der en ung mann var blitt skutt og mistet blod i raskt tempo. Jeg spilte lege, og skulle holde følge med en blodpose som snart var tom, den nest siste, og en monitor med hjerterytme og en hel masse tall. Etter å ha gått gjennom scenen et par ganger sier regissøren «Arild, du må se ordentlig på blodposen og faktisk lese tallene på skjermen. Du må være presis med blikket!» Og det er det film dreier seg om, i alle ledd; et presist blikk.

Arild Søgnen

Hva gjør teksting med blikket?

Men fra i år skal all norsk film med statlig støtte være tekstet ved hver eneste visning på kino. Hva vil dette gjøre med blikket vårt når vi ser film? En opplevelse med en annen regissør kan kanskje gi en indikasjon. Vi jobbet med en scene der det meste av spillet måtte ligge i ansiktet. Da vi så gjennom opptakene så jeg at mimikken min over øynene var låst, og at blikket formidlet lite. Da jeg kommenterte dette fikk jeg til svar "Nei, nå synes jeg du er veldig nøye på det, Arild."

Slik tenker også de som vil ha teksting av all norsk film; at vi som mener det ødelegger er for nøye på det. Jeg kan røpe at regissøren som ba om et presist blikk er et navn i norsk film. Han som syntes jeg var for opptatt av blikket har tross mange års forsøk ikke nådd dit.

Film er bilde og lyd; faktisk mye mer lyd enn vi er klar over. Blikket, ved hjelp av tekst, kan kun erstatte en liten del av lyden, nemlig lyden av det som sies. Men teksten vil aldri fange opp alt som blir sagt, og den er heller ikke en gjendikting, bare en direkte gjengivelse av ord. Allikevel er dette et kompromiss vi har vært villig til å inngå, fordi vi tross alt gjerne vil se film på andre språk enn norsk, så godt som det lar seg gjøre.

Bildet taper

Men også selve bildet taper på dette kompromisset. Noe blir lagt til i bildet og dekker over deler av det, samtidig som det trekker blikket til seg. Det er allment kjent kommunikasjonspsykologi at vi formidler mye mer gjennom mimikk, blikk og kroppsspråk enn gjennom ord. Har vi råd til å miste noe av dette ved at teksten stjeler oppmerksomheten?

Den nye bestemmelsen innebærer reelt et pålegg om å forringe all norsk film som skal vises på kino. Men hvis du vil bli best kan du aldri slå deg til ro med det nest beste. Spør forfattere hva de gjør for å bli bedre, og du kan få til svar "Jeg prøver å bli en bedre leser". Billedkunstnere studerer andres bilder, store filmskapere ser film hele tiden. For å bli gode til å lage film, og spille i film, må vi også bli bedre til å se film. Men fra 2012 har vi fått en lovfestet begrensning for hvor gode vi kan bli til å se film i sitt rette format i Norge.

Vi mistet pasienten på settet. Han blødde langsomt ihjel, slik det sto i manus at han skulle. Det samme bør ikke skje med Norsk film fordi vi mister det presise blikket.