DET INTERNASJONALE pengefondet mener at Afrika har klart seg bedre enn andre gjennom finanskrisen. To tredjedeler av landene sør for Sahara har ikke bare vekst, men regnes som stabile. Neste år forventes en økonomisk vekst på verdensbasis på 4,75 prosent, i landene sør for Sahara på 5,7 prosent. De neste fem årene antas syv av de ti raskest voksende markedene å være i dette området. Botswana (14 prosent), Kongo (11,9 prosent) og Angola (9,3 prosent) vil ligge langt fremme. Men en rekke andre land vil også ha en betydelig vekst, på 7–8 prosent. Dette åpner store muligheter, også for norske bedrifter.

Bistand

Den tradisjonelle bistanden til utviklingsland er fortsatt viktig. Den må blant annet bidra til å bygge ut helsestell og utdanningstilbud. Uten helse kan man ikke bidra til et samfunns utvikling, uten utdanning er det lite man kan gjøre. Markedene ivaretar ikke disse behovene, her trenger vi fortsatt bistand. Norsk utviklingspolitikk har også lagt økt vekt på betydningen av godt styresett. Dette omfatter viktige områder som demokratiutvikling, respekt for menneskerettighetene, styrking av kvinnenes stilling og kamp mot korrupsjon. Slike forutsetninger må være til stede som ramme for en positiv samfunnsutvikling.

Erfaring viser at vi ikke kan løfte folk ut av fattigdom uten økonomisk vekst. For å bidra til dette trengs flere investeringer fra bedrifter i industriland. Her må norsk næringsliv se både sitt ansvar og sine muligheter. Statsdominerte bedrifter som Statoil, Statkraft, Telenor og Hydro har med stort hell og utbytte foretatt betydelige investeringer i utviklingsland. Jeg håper flere private bedrifter også ser mulighetene.

Vi kan lære av land som har hatt en sterk økonomisk vekst og løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, som Kina og India. Afrika kan bli det neste kontinentet med en tilsvarende utvikling. Men da må det føres en mer bevisst politikk for å oppnå dette. Mer kapital og kompetanse må inn i fattige land for å bygge et bærekraftig næringsliv, slik at de kan skape sine egne inntekter.

Det er ikke et spørsmål om enten u-hjelp eller bidrag fra næringslivet. Vi trenger begge deler, en balanse mellom mer tradisjonell bistand og investeringer som kan bidra til økonomisk vekst. Dette forutsetter et samarbeid mellom staten, næringslivet og bistandsorganisasjoner.

Virkemidler

I de nordiske land er det etablert investeringsselskaper som skal bistå bedrifter som vil gå inn i markedene i utviklingsland. I Norge har vi Norfund, som kan bistå med faglig ekspertise og gå inn i prosjekter for å dele risikoen med private investorer. Det er mange gode erfaringer å trekke på. Virksomheten deres begrenses av begrenset kapital, avhengig av de årlige statsbudsjettene. Jeg tror det bør settes av mer midler, de vil være viktige i kampen mot fattigdom.

Afrika har løftet seg betraktelig det siste tiåret. Men det er fortsatt langt igjen å gå. Norge kan som et rikt land gjøre mer for at afrikanske land skal lykkes. Norske bedrifter kan også tjene på det, altså en vinn-vinn-situasjon.