• OL i Oslo vil gi hele landet et løft, skriver Børre Rognlien. Johan Olav Koss vant 5000 meter under OL på Lillehammer i 1994 med tiden 6.34.96.

    FOTO: Syversen, Johnny

Nyttige OL-investeringer?

Debatten om OL i Oslo i 2022 bør klare å skille mellom utgifter og investeringer.

I Aftenposten 30. januar har to siviløkonomer (Harald Biong og Hans Mathias Thjømøe) samarbeidet for å komme frem til en negativ uttalelse om mulige olympiske leker i 2022. De bygget sitt debattinnlegg på et intervju Aftenposten hadde med meg for en tid siden.

Her er mine kommentarer til siviløkonomene:

1. OL vil gi hele landet et løft. Siviløkonomene viser til ulike utenlandske studier som tross alt forteller om noen positive virkninger. Hvorfor gå over bekken etter vann? Spør folk i Lillehammer-regionen om virkningene av et OL.

2. Oslo og nabokommunene kan bruke anleggene etter OL. Siviløkonomenes påstår at hvis Oslos innbyggere trenger anlegg, så blir anlegget bygget. Oslo har som fylke landets dårligste anleggsdekning, også som storby er man nederst på listen. Ingen bestrider at de trengs, likevel er de ikke bygget. En OL-søknad vil sette fart på disse investeringene, dessuten vil statens bidrag være høyere enn ved den ordinære kommunale utbyggingen.

Les også

Oslo-OL betyr penger i IOCs kasse

IOC er et kommersielt foretagende som har vært dyktige til å selge inn sitt konsept til ulike land. IOC lever jo av dette salget.

3. Deltagerlandsbyen kan gjøres om til studenthybler. Siviløkonomene er enige med meg i at Oslo trenger studenthybler. Men igjen påstår er deres påstand at hvis det er behov så vil de bli bygget i morgen. Hva slags økonomisk teori er dette? Oslo har stort behov for flere studenthybler. En OL-søknad vil medføre at byggingen settes i gang. Fortsatt er Studentbyen på Sogn en særdeles viktig arv etter OL i Oslo i 1952.

4. TV- og mediesentrene skal bygges i Groruddalen - som trenger opprusting. Siviløkonomenes teori er at hvis dette er et prioritert område, så er det bare å sette i gang. Har de ikke fått med seg at staten og kommunen allerede har brukt én milliard på denne opprustningen over de siste ti årene. Er det noen som mener at jobben er fullført? Jeg påpeker at et OL ville kunne gi et gigantisk løft, blant annet med et stort innslag av en ny type arbeidsplasser.

5. Andre argumenter: Til min beskrivelse av et spleiselag skriver de at «idretten får de fleste av sine midler fra staten». Dette viser mangel på kunnskap. Sett under ett, inkludert våre 12 000 idrettslag, er idretten selvfinansiert med 60-70 prosent. Spillemidlene utgjør 10-12 prosent, og kommunesektorens bidrag vel 20 prosent av idrettens totale pengestrøm på vel 16 milliarder. Og selv spillemidlene kan vel neppe beskrives som statens penger, da folk spiller for egne penger etter skatt.

Hvis de to siviløkonomene mener at alle penger uansett tilhører staten, kan jeg anbefale jobb i Finansdepartementet.

Jeg håper på en saklig og fruktbar debatt om mulige olympiske leker i 2022. Den debatten bør skille mellom utgifter og investeringer. Utgiftene er selve arrangementet, idrettsfesten; den har også en betydelig inntektsside. De største uttellingene dreier seg om investeringer, og da er spørsmålet om Oslo og Østlandet trenger idrettsanleggene, og utbygging av vei, jernbane og øvrige kommunikasjoner.

Skal vi bruke norske oljepenger til denne type infrastruktur i Norge, eller skal vi kjøpe flere gater i London?

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer