Økonomistudenter blir straffet

Rekordmange eksamener er nå avlagt over det ganske land. Samfunnet har ifølge SSB et stadig større behov for kandidater med økonomisk administrativ kompetanse. Og samfunnets behov er langt større enn det

offentlige har kapasitet til å utdanne. Dette resulterer i at unge må ta opp betydelige lån for å kunne ha frihet til å velge økonomisk utdanning ved private høyskoler.

Formålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdanning uavhengig av for eksempel økonomiske forhold. Likevel fører dagens studiefinansiering til at studenter som studerer ved en privat høyskole etter fem år sitter igjen med et ekstra lån på rundt 250 000 kroner, sammenlignet med dem som studerer ved en offentlig vitenskapelig høyskole eller universitet.

BI-studenter og andre studenter på privat høyere utdanning har et berettiget krav om at tilleggslånet de tar opp til skolepenger skal kunne konverteres til stipend etter samme modell som gjelder for norske studenter i utlandet, det vil si at 50 prosent av lånet til skolepenger konverteres på bachelornivå og 70 prosent på masternivå. Det gjør det ikke i dag.

Det er altså ikke slik at alle i Norge har like gode muligheter til å velge den utdanningen de ønsker og som talentet tilsier. Og de som ønsker å studere det samfunnet virkelig trenger i årene fremover, blir straffet økonomisk. En justering av dagens studiefinansieringsordning vil vise at staten både anerkjenner studentenes rett til å velge utdannelse, og gi de unge incentiver til å studere de fagene arbeidsmarkedet etterspør mest.