Oslo er blitt en tøffere by

Dop, hjemløshet og tigging. Å komme til Oslo kan gi den som har et våkent øye og hjerte for det som rører seg på gatene i Oslo intet mindre enn posttraumatisk stress-syndrom.

Folk er oppgiret med eller uten rus, og som min sønn på ni år sa på vei hjem på flyet: «Løsningen mamma, er å gå rett frem som alle andre om man ikke vil bli tråkket ned.»

Å komme til Oslo denne gangen fikk meg til å innse at hovedstaden sliter med seriøse problemer knyttet til dop, hjemløshet, tigging og alt det andre man ikke ser. Mange vil ha sagt registrere, la det passere, men det er ingen løsning på de økte utfordringene knyttet til narkotika som vår hovedstad sliter med.

Video

 

- Tre dager i Oslo? Hva har vi gjort!

Mike og Kathleen fra Chicago angret på valg av feriested da de ankom Oslo S.

Registrerer og passerer

Etter å ha vært i Oslo et par dager skjønner vi at det er det som i altfor stor grad skjer i folks bevissthet - å registrere og passere. Rus og tigging er blitt et nærmest uhåndterlig problem som det synes som om flest mulig prøver å lukke øynene for. Gapet mellom fattig og rik er blitt svært synlig i det som skal være et av verdens beste land å leve i. Jeg ser nå at de samme problemene er kommet til Norge som jeg for første gang så i Sveits (1992), da jeg arbeidet der.

Derfor ble det å se forestillingen til verdensmennesket, danse- og teaterregissøren Jo Strømgren fra Trondheim i Operaen i forrige uke en ekstra sterk opplevelse. Forestillingen Ping Pong kan i høyeste grad relateres til det vi allerede hadde følt så sterkt i Oslo. Med ingen sammenligning for øvrig, er det et mesterverk av et stykke Jo Strømgren og hans kompani har fått til. Oppsetningen er både en estetisk nytelse og et spark bak til samfunnet. Vi anbefaler alle Oslo-borgere å se forestillingen. Tenk at man kan få oppleve en førsteklasses forestilling på Operaen til en billettpris «alle» har råd til. Det er kultivering på høyt nivå!

Når vi først er inne på samfunnsutfordringer, er det på sin plass å nevne noen av de hendelsene vi la merke til og tanker vi tok med oss i ryggsekken hjem fra Oslo.

Hva gjøres?

Vi undres: Hva er det politikere og borgere av Oslo har tenkt å gjøre med den økte narkotikaen og de sosiale problemene, den stadig økende volden og fremmedfrykten vi fornemmer i Oslos gater?

Stadig flere mennesker i vårt samfunn bruker rus og stadig flere samles i Oslo for å ruse seg på sommeren. Stadig flere doper seg med farlige stoffer og stadig flere blir fanget av rusen og kommer seg ikke ut av det. Stadig flere unge rammes og stadig flere familier dras inn i et forferdelig traume. Stadig flere er hjemløse og bor på gaten, og stadig flere tigger. Stadig nye grupper og mennesker fra andre land skaper nye utfordringer som vi ikke synes å håndtere med nevneverdig kløkt.

Økt dehumanisering

Det vi registrerer er en farlig utvikling som synes å akseptere den økte dehumaniseringen som sprer holdninger som ikke er et demokrati verdig. Det er ekstra farlig med tanke på den økende sosioøkonomiske korrumperingen vi ser i Europa og i verden for øvrig. Nasjoner går bokstavelig talt til grunne, og folket gjøres til syndebukker.

Som besøkende ville jeg og min sønn finne ut om det virkelig var slik vi observerte og følte det på vårt besøk i Oslo. På hotellet vi bodde snakket vi med flere hotellansatte. De kunne bekrefte våre observasjoner. Oslo er hardnet til de siste tre årene, og det er flere narkomane, tiggere, bostedsløse og sosiale problemer i hovedstaden enn noen gang.

Ulmende stemning

Det både jeg og sønnen reagerte på var den ulmende stemningen i hovedstaden. Vi så politi og vakter overalt, hotellet vi bodde på hadde sikkerhetslås og dørkort på absolutt alle dører. Sikkert helt nødvendige tiltak alle sammen, men det fikk oss til å kjenne utryggheten i enda større grad. Hotellansatte passet på, og det var helt uaktuelt å legge fra seg bagasje eller annet.

Vi fikk alt grumset rett fra gaten midt i fleisen, og det fikk oss til å reagere. På veien fra hotellet over jernbanetorget til Operaen møtte vi en rekke tiggere og rusmisbrukere som var ruset eller som tigget eller prøvde å tjene en skilling på annen måte.

Da vi var på operataket opplevde vi å bli overrumplet av en rusmisbruker. Ikke engang der fikk vi være i fred, og hadde jeg ikke vært observant kunne vi med letthet blitt offer for dop i drikken vår. Det ødela mye av stemningen for oss, og det fikk oss til å forlate operataket og dra hjem til hotellet. På kvelden ulte det fra ambulanse og politisirener, og vi kommenterte at nå er noe alvorlig skjedd. Neste morgen fikk vi via TV høre at en mann var knivstukket.

Vi sjekket oss ut av hotellet og ble sittende og se på byens borgere i gatene. Så skjedde det utenkelige! Et lite barn på to-tre år dro ned buksen, satte seg ned og tisset på åpen gate rett foran oss, på høylys dag, i en av Oslos hovedgater. Jeg prøvde å få kontakt, men ungen reagerte ikke og løp inn i butikken igjen og forsvant. Mange så opptrinnet, men gikk bare forbi med skylappene på. En dame som reagerte som oss, ropte: «Vi skulle dra hjem dit vi kom fra, for Oslo er ikke noe blivende sted for noen.» Det ble helt absurd.

Påkjørt av syklist

Litt tidligere hadde vi vært vitne til en kvinne som ble påkjørt av en syklist som ikke sa unnskyld engang. Hun var meget opprørt, så jeg pratet med henne og hun kunne også bekrefte at Oslo var blitt en tøffere by å leve i.

Vårt korte besøk i Oslo ble en svært lærerik tur. Ingen av oss hadde tenkt at det skulle bli en slik oppvekker. Jeg og min niårige sønn som kom for å se Ping Pong på Operaen, fikk samtidig oppleve det på åpen gate og vil neppe glemme dette besøket med det første. Vi oppfordrer alle mennesker i Oslo til å våkne opp!

Lærdommen er: Det vi har observert i Oslos gater kan ramme den beste. Ikke vent med å gjøre noe til det rammer deg selv, dine barn eller familie, da kan det være for sent.