Oslo trenger flere gravplasser

Befolkningsveksten legger et stort press på byens arealer til bolig, næring, transport og fritidsaktiviteter. Fortetting, transformasjon og kollektivtrafikk i samsvar med bærekraftige utvikling diskuteres som løsninger i den arealknappe byen. Glemt er arealbehovet for de døde.

Verdig avslutning

Realiteten er at vi alle skal dø før eller siden. Og alle skal ha en plass. Allerede nå begynner plassmangelen å bli merkbar ved Oslos gravlunder, og situasjonen er prekær når det gjelder graver orientert mot Mekka. Ikke alle arealer kan bli til gravplass. Forskriftene sier at en gravlund skal være verdig og ha orden. Det skal om mulig være en buffersone mellom gravlund og naboskap, samt hensiktsmessig støyskjerming. Det er krav til jorddybde og grunnvannstand. Det bør være lett tilgjengelig fra kollektivtransport. Hvor i Oslo finner vi tilfredsstillende nye arealer?

Utfordringer

I dag har Oslo 20 gravplasser på tilsammen 2000 dekar. 72 prosent av dem som dør i Oslo kremeres. I nærmeste fremtid forventes ikke økning i kremasjonsprosenten da andelen som bekjenner seg til islam, og som benytter kistegrav, er økende. Ser man nøkternt på arealbehovet etter dagens lovverk, er en kistegrav 4,5 kvadratmeter og en urnegrav 2,25 kvadratmeter.

Hvor stort areal krever 200 000 flere innbyggere etter sin død? 144 000 kremeres. Det står i snitt to urner i hver grav første 20-årsperiode og det gir 72 000 graver à 2,25 kvadratmeter og et arealbehov på 162 dekar. 56 000 gravlegges i kiste og i Oslo gravlegges kister i to høyder. Det gir 28 000 graver à 4,5 kvadratmeter og et arealbehov på 126 dekar. Tilsammen 288 dekar til gravene.

Enormt areal

Et nøkternt tall basert på dagens tradisjon for utforming av gravplasser i Norge, er at gravene utgjør 50 prosent av det totale arealet. I tillegg kommer areal til veier, beplantning, parkering og lignende. Det betyr fort at Oslo vil trenge et areal på ca. 600 dekar for å dekke gravbehovet til sin befolkningsvekst frem til 2030. Det tilsvarer det samlede areal av Botanisk hage, Torshovdalen, Tøyenparken, St. Hanshaugen, Sofienbergparken, Marienlystparken og Kampen park.

Når eksakt behovet for grav kommer vet vi ikke, kanskje 30–40 år etter tilflyttingen, men at det kommer er helt sikkert. Skal vi, og kan vi gravlegges nær der vi bor i fremtiden? Trolig ikke med dagens tradisjoner og lovpålagte krav til gravplasser. Regneeksemplet ovenfor viser det.

Urner i nisjer

I Aftenposten 23. januar kom et betimelig innspill om kolumbarium, en bygning hvor askeurner oppbevares i små nisjer, midt i Oslo sentrum. Arkitektstudent Magnus Næss hadde ideen. Dagens lovverk åpner ikke for kolumbarium i Norge. Vi har en bestemmelse som sier at urner skal være omsluttet av jord, basert på tradisjon om å grave ned urnen slik vi graver ned en kiste. Det er arealkrevende. Det er også unaturlig for mange av våre nye landsmenn som kommer fra områder hvor de hverken omslutter kiste eller urne med jord. At nedgraving av kiste har hygieniske begrunnelser i vårt klima er lett å akseptere og forstå, men at denne tradisjonen for håndtering av lik, fra før vi innførte kremasjon i Norge i 1898, i dag skal bestemme måten vi håndterer og oppbevarer aske fra kremasjon på er ikke like opplagt.

Tenk fremover

Fra januar i år gjelder revidert lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. I nær fremtid legger Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, FAD, revisjon av lovens forskrift ut på høring. Foreslår FAD endringer som muliggjør oppbevaring av urner i nisjer i vegg eller mur? Det er å håpe at FAD nå er på samme planet som gravferdsdirektøren i Oslo og forvaltningssjefen i Bergen, som begge sier vi må tenke annerledes i fremtiden og at Næss idé om kolumbarium i sentrale bystrøk er interessant. Når det gjelder å sikre areal til fremtidige gravplasser, i eksisterende arealkamp, er fremtiden nå. Muligheten for å lykkes vil bli lettere ved å tenke nytt i en fremtidsrettet forskrift. Det vil gi verdighet og areal også for Oslos døde.