Pasientregister kan redde liv

BEDRE PASIENTREGISTER. Det er bred politisk enighet om at vi trenger et bedre pasientregister i Norge. Tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre la frem forslag om å etablere et personidentifiserbart pasientregister og den rød-grønne regjeringen har fulgt opp. Stortinget skal etter planen behandle forslaget i november.

Best med identifisering.

At registeret skal være personidentifiserbart betyr at det skal inneholde fødselsnummer som gjør det mulig å finne tilbake til pasientens journal eller pasienten selv. Slike personidentifiserbare pasientregistre har de hatt i de øvrige nordiske land i flere år.Ifølge et oppslag i VG 14. oktober slakter saksordfører Inge Lønning (H) og helse- og omsorgskomiteens formann Harald T. Nesvik (Frp) forslaget og ønsker i stedet et pseudonymt register. I et pseudonymt register er fødselsnummeret erstattet av et pseudonym, og det er i de aller fleste tilfeller ulovlig å gå tilbake til kildene, det vil si til journalen eller pasienten. Vi mener at det ikke er noe å vinne, men mye å tape med et pseudonymt register. I et personidentifiserbart register er personvernet minst like godt, og pasientvernet vesentlig bedre.

Sikrer likebehandling.

Landsdekkende helseregistre gjør det mulig å beskrive helsetilstanden i befolkningen, finne årsaker til sykdom, måle effekten av behandlingstiltak og bedømme kvaliteten på helsetjenesten. På linje med Sverige, Danmark og Finland har Norge helseregistre som gir opplysninger om fødsel, dødsårsaker, utvalgte infeksjonssykdommer og kreftsykdom.Men i motsetning til de andre nordiske landene har vi ikke registre med informasjon om alle de andre sykdommene. Pasienter som lider av for eksempel hjerte- og karsykdom, depresjon, Alzheimer eller giktsykdommer kan i dag ikke få samme sikring av kvaliteten på behandlingen som det kreftpasienter kan. Vi mener dette er diskriminering av store pasientgrupper.

Nødvendig for kvaliteten.

Det er tre viktige grunner til at det er avgjørende at pasientregisteret blir personidentifiserbart. For det første er fødselsnummeret nødvendig for å sikre kvaliteten på registeret. For det andre er det nødvendig for å drive såkalte kvalitetsregistre som skal gi informasjon om effekten av og kvaliteten på behandling.For det tredje er det nødvendig for å bruke pasientregisteret som utgangspunkt for klinisk og epidemiologisk forskning der man bruker data fra pasientjournalen eller inviterer pasienten selv til å delta i et forskningsprosjekt.

Lete systematisk.

For å illustrere problemet med kvaliteten i et pseudonymt register kan vi tenke oss at forskere har koblet et pseudonymt pasientregister med det eksisterende pseudonyme Reseptregisteret for å lete systematisk etter mulige alvorlige bivirkninger av et medikament. Vi tenker oss så at forskerne har funnet at dette medikamentet som hjelper mange giktpasienter til et bedre liv, ser ut til å gi en sjelden, men svært alvorlig kronisk hjernelidelse. Forskerne vet at resultatene er svært viktige, men er redde for å gå ut med dem fordi de ikke kan sjekke om det de har funnet stemmer. Det dreier seg om noen få tilfeller av den alvorlige bivirkningen. Hvis noen av pasientene er registrert feil, vil det ikke lenger være et sikkert funn. Resultatene har store konsekvenser for pasientene og samfunnet, men det er forbudt å gå til kilden for å finne ut om opplysningene i registrene stemmer eller ikke.

Tape store penger.

Hvis resultatet av forskningen blir kjent, vil legemiddelfirmaet som produserer medikamentet tape store penger og pasientene må slutte å bruke medikamentet og har kanskje ikke noe alternativ. Om funnet stemmer og det ikke offentliggjøres, vil flere utvikle den farlige sykdommen. Hva skal forskerne gjøre? Offentliggjøre og risikere søksmål fra firmaet og stor usikkerhet blant pasientene? Ikke offentliggjøre og risikere at flere pasienter utvikler sykdommen? Hvordan skal man forklare at man ikke er sikker på om resultatene er riktige eller ikke, for eksempel: Lovverket i Norge tillater ikke at vi med tilstrekkelig sikkerhet kan finne ut om funnet er riktig?Mangelen på et brukbart pasientregister betyr at vi ikke har god og oppdatert informasjon om kvaliteten på behandlingen ved sykehus. Vi kan ikke vurdere effekten av behandling over tilstrekkelig lang tid, det er vanskelig å finne ut om opptrappingsplanen for psykisk helse virker, og vi bruker unødig lang tid på å oppdage og avklare mulig helseskade, som for eksempel spørsmålet om vaksineforsøket på 1980-tallet kan ha ført til en overhyppighet av ME (myalgisk encefalopati).

Hjelper pasientene.

Hvorfor skal en ung kvinne som er invalidisert av ME vente i flere år før forskere klarer å skaffe til veie nødvendige data for å undersøke om vaksinen kan være årsak til sykdommen hun lider av? Ved hjelp av et personidentifiserbart pasientregister kan man raskere finne frem til alle som har fått diagnosen ME og invitere pasientene til å delta i forskning som kan avklare årsakene. Slik forskning bør kunne settes i gang i løpet av uker eller måneder. I dag må man kontakte hvert enkelt helseforetak, det tar lang tid å få data, ofte flere år, og det er vanskelig å vite om man har funnet frem til alle med den aktuelle diagnosen.Situasjonen er ikke spesiell for ME-pasienter. Enda vanskeligere er det når det dreier seg om en sykdom med høy dødelighet eller der pasientene blir så dårlige at de ikke samler seg i pasientorganisasjoner.

Personvernet ivaretas.

Personvernet er meget godt i helseregistrene. Et nytt personidentifiserbart pasientregister vil ikke være noe unntak. Det har ikke vært noen saker, hverken i Norge eller i de andre nordiske landene, der personvernet har vært krenket ved bruk av helseregistre. Strenge lover, kryptering og kontrollrutiner sørger for at opplysninger om enkeltpersoner er sikret og kun er tilgjengelige for svært få personer. Helseregistrene inneholder fødselsnummer, men ikke navn eller adresser. Forskere får ikke utlevert fødselsnummer annet enn etter tillatelse fra Datatilsynet og andre. Skulle opplysningene i helseregistrene bli misbrukt eller komme på avveie, vil dette bli straffet.

Enklere å sikre.

Et landsdekkende personidentifiserbart pasientregister representerer heller ikke noe helt nytt. Alle sykehus har lokale pasientregistre og delvis elektroniske journalsystemer. Disse inneholder navn, adresse og mange opplysninger om den enkelte pasient fordi det er nødvendig for behandlingen.Vi mener at risikoen for brudd på personvernet er vesentlig lavere i et landsdekkende helseregister enn i sykehusregistrene. Landsdekkende registre skal ikke brukes i akutte behandlingssituasjoner og er derfor forholdsvis enkle å sikre.

Bør etableres.

Er det etisk holdbart å etablere pseudonyme registre når personvernet kan sikres i et personidentifiserbart register, og risikoen for feil er stor i pseudonyme registre? God etikk og godt pasientvern tilsier at pasientregisteret ikke må være pseudonymt.Vi har, etter bred høring, de fleste aktører med oss på å råde Stortinget til å følge den forrige og den nåværende regjeringens forslag om å etablere et personidentifiserbart register.