Renessanse for dr. Strangelove

NÅ ER DET de kjernefysiske våpen som nesten ikke er synlige i den offentlige debatt, til tross for at disse representerer en minst like stor trussel mot menneskeheten.Da tenker jeg ikke bare på at nye stater som Iran skaffer seg den teknologi som skal til for å produsere kjernefysiske våpen, eller at terrorister får tak i slike våpen.

De gamle atommakter.

Jeg tenker på hva som skjer i de gamle atommakter. USA, Storbritannia, Frankrike og Russland moderniserer og utvider sine arsenaler av kjernefysiske våpen som om disse skulle være militært anvendbare. Her har det ikke minst i USA skjedd en forskyvning i forhold til terrorbalansens tid, da de fleste innså at dette var de ytterste våpen som kun ville bli tatt i bruk dersom motparten holdt på å skyte opp eller allerede hadde avfyrt slike raketter. Det ble omtalt som MAD - Mutual Assured Destruction - eller "gjensidig garantert utslettelse".

Protestanten Reagan.

De som satt med all innsideinformasjon og hadde fingeren på knappen, har senere fortalt at dette ikke var noe de følte seg særlig bekvemme med. Det var som å se rett inn i ragnarokk. President Ronald Reagan, som var og fortsatt er underkjent her i landet, så allerede som guvernør i California det meningsløse i å basere seg på kjernevåpen som ved en feilvurdering kunne utslette alt liv på kloden. Som president var Reagan hele tiden opptatt av dette og foreslo flere ganger, blant annet på toppmøtet i Reykjavik, at supermakten skulle si fra seg disse våpnene. Ronald Reagan var egentlig verdens fremste atomprotestant. Jeg glemmer ikke min overraskelse da en sentral mann i administrasjonen som Richard Perle sa til meg i Washington at "nå har den gamle gått fra vettet".Siden den gang er det mange toppolitikere og militære som har sluttet seg til Reagans oppfatning, blant annet de tidligere utenriksministere George Schultz og Henry Kissinger og strategen Paul Nitze. Tidligere forsvarsminister Robert McNamara lar aldri en sjanse gå fra seg til å advare mot kjernevåpnene.

Urovekkende.

Men samtidig skjer det noe urovekkende i amerikansk politikk. Fire republikanske presidentkandidater - Romney, Hunter, Gilmore og Giuliani - har sagt seg villige til å bruke "taktiske kjernevåpen" mot Iran. Det er helt i tråd med visepresident Dick Cheneys devise: "Vi forhandler ikke med djevelen. Vi ødelegger ham!" Enda mer urovekkende er det at Hillary Clinton, som ligger best an til å bli demokratenes presidentkandidat, irettesatte sin konkurrent, Barack Obama. Obama sa først at han kunne tenke seg å bombe Iran, men tok i et senere Associated Press-intervju det klare forbehold at han "ikke under noen omstendighet" ville bruke slike våpen dersom de rammet sivile. Hillary Clinton mente USA ikke kunne binde seg slik. Dersom hun skulle bli valgt, får vi altså en demokratisk president som kan tenke seg å bruke kjernevåpen, slik republikanerne kan det.

Nye og mer effektive våpen.

Denne forskyvning i amerikansk politisk opinion i retning av å legitimere atombomben, kommer samtidig med at det militærindustrielle kompleks utvikler nye og mer effektive kjernevåpen. Og sterke krefter arbeider for å gjenoppta atomprøvene og dermed bryte det gamle moratorium mot slike prøver. Dr. Strangelove har fått sin renessanse.