Rikdommens pris

Vi er blant de rikeste i verden. Samtidig sprer inntrykket seg av at vi får mindre og mindre råd til å løse sentrale samfunnsoppgaver: Barna våre gjør det ikke merkbart bedre på skolen enn før, helsekøene vokser, veinettet forfaller og vi er langt unna å løse utfordringene i kollektivtrafikken rundt de store byene. Utfordringene som følge av høye lønninger er spesielt store innen arbeidskrevende sektorer som skole og helse, og det kan være vanskelig å se hvordan ny teknologi kan erstatte lærere eller helsepersonale.

Interaktiv læring

Jeg er ikke lenger så sikker på det. F.eks. innenfor grunnskolen finnes denne teknologien langt på vei allerede. Nasjonale prøver i grunnskolen er nettbaserte, og bør kunne utvikles videre til interaktiv læring. Gjennom ulike spill er dagens barn og unge godt vante med å jobbe interaktivt på nett, og mange synes dessuten dette er en morsom arbeidsform. I alle fall er det morsommere enn at læreren stadig vekk må gjenta noe flere ganger for at alle skal få det med seg. Det vil også frigi tid for læreren, som i større grad kan gi støtte til de elevene som ønsker det mens de andre er i gang med å løse problemer med umiddelbar tilbakemelding på data. Det finnes sikkert tilsvarende "lavthengende frukt" innen andre deler av det offentlige.

Les også

Nå kan det bli slutt på fritt fravær

Tre år etter at grensen for fravær i videregående skole ble fjernet, vil et flertall av norske lærere ha den tilbake.

Ny teknologi

Ny teknologi er en side av en mer effektiv offentlig sektor. Måten man gjør ting på er også viktig. Offentlig saksbehandling er underlagt strenge regler, spesielt i forhold til likebehandling og personvern. Dette er viktige prinsipp, men likevel må det være tillatt å spørre om alle regler er like nødvendige: Flere av reglene bidrar sannsynligvis til at saksbehandlingen blir unødig tungvint uten at de styrker personvernet eller bedrer likebehandlingen. Det gjør at kostnadene blir høyere enn de kunne ha vært og at vi totalt sett får mindre igjen for hver skattekrone.

Konkurransen om kompetent arbeidskraft er høy i Norge. Offentlig sektor ligger noe bak privat sektor i lønn, men kompenserer delvis for dette gjennom større jobbsikkerhet og gode pensjonsordninger. Dyktige og motiverte arbeidstagere blir imidlertid også tiltrukket av at jobben gir utviklingsmuligheter og at man får gjort det man skal, effektivt og greit. På dette feltet er det mulig at offentlig sektor har en del å hente i forhold til privat sektor. Effektivisering og forenkling kan også bidra til at oppfatningene av offentlig sektor blir mer positive.

Skal vi ha kompetente offentlige ansatte også i fremtiden, så må lønningene deres vokse omtrent like mye som lønningene ellers i samfunnet. Enklere løsninger og teknologi er derfor nødvendig for at offentlige tjenester skal ha forventet omfang og kvalitet til kostnader vi kan leve med. Dette er rikdommens pris, og det er ingen veg utenom viss vi skal unngå offentlig fattigdom.