Samhandlingens utfordring

Knut Anton Mork skriver i en kronikk i Aftenposten 2. februar at hans kronisk syke kone er "felt av samhandlingsreformen" og at hun nå nærmest er kastet ut fra Diakonhjemmet Sykehus. Mork beskriver hvordan hun trenger intravenøs næring to-fire dager i uken, og at hun i årevis har fått denne behandlingen på vårt sykehus.

Bedre hjemme

Jeg beklager at vi ikke har maktet å formidle godt nok overfor pasient og pårørende at det ut fra et medisinskfaglig perspektiv er bedre å få den nevnte behandling i hjemmet. Her vil transfusjonene kunne gå over lengre tid og pasienten vil kunne nyttiggjøre seg næringen på en bedre måte enn på et travelt sykehus der infeksjonsfaren alltid vil være større.

Jeg beklager også at vi ikke har maktet å formidle godt nok at pasientens bydel både har kompetanse og vilje til å imøtekomme hennes behov. Vi har hatt møter om mulighetene, og bydelen har vist stor vilje til fleksibilitet.

Morks kronikk er et eksempel på de utfordringer vi står overfor ved starten av samhandlingsreformen. Reformens intensjon er at pasienter skal utredes på sykehus og legges inn når de trenger det. Når de ut fra et medisinsk perspektiv ikke lenger trenger spesialisthelsetjenester, får nå primærhelsetjenesten både ressurser og kompetanse nok til å yte de tjenestene pasienten trenger så nær hjemmet som mulig.

Diakonhjemmet Sykehus har forberedt seg godt på Samhandlingsreformen. Vi har redusert antall medisinske senger i tråd med denne intensjonen og vi har etablert nye rutiner i kontakten med våre bydeler.

Morks kone vil fortsatt bli innlagt på vårt sykehus når hun trenger det. Når hun ikke trenger bistand på et spesialisthelsetjenestenivå vil bydelen gi henne en hensiktsmessig oppfølging.

Ikke røvere

Mork trekker frem grunnfortellingen til Diakonhjemmet Sykehus, fortellingen om den barmhjertige samaritan. Han skriver at han og hans kone opplever det som at de nå er falt blant røvere. Vi skal gjøre vårt for å overbevise alle våre pasienter og pårørende om at ansatte i primærhelsetjenesten ikke er røvere.