Se til Frankrike - igjen?

Da den norske grunnloven ble til på Eidsvoll, var innflytelsen fra Frankrike sterk. Både på grunn av revolusjonen og fordi Frankrike var helt toneangivende på den tiden. Fransk var diplomatiets og elitens språk, og franske ideer gjennomgripende. Hovedprinsippene i den første franske forfatningen fra 1791 (folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter) ble kopiert av en rekke europeiske land, også Norge. Det samme gjaldt menneskerettighetserklæringen av 1789.

Noen likere enn andre

- Frihet er retten til å gjøre alt det som ikke skader andre, var erklæringens mantra. Mennesker fødes og forblir like i alle rettigheter. Dessverre skulle det raskt vise seg at noen var «litt likere enn andre», som franskmennene sier. Det het så vakkert at «sosial forskjell bare skulle kunne begrunnes ved hensynet til det allmenne vel», men forskjellene forsvant ikke som ved et trylleslag. Det er ikke alltid nok å ville eller ønske, men hensiktene var edle nok.

Selv om den franske grunnloven og menneskerettighetserklæringen ble internasjonale modeller, er det siden kommet hele 16 nye versjoner etter nye revolusjoner eller større politiske omveltninger. Den siste kom i 1958, for en gangs skyld forholdsvis fredelig, ved folkeavstemning. Daværende president Charles de Gaulle skapte dermed en direkte forbindelse med folket, men fikk samtidig utstrakt makt, på papiret større enn i USA.

Kan få en lov prøvet

Den amerikanske grunnloven, som også inspirerte Norge, er blitt endret 27 ganger. Hvert ord veies på gullvekt og overvåkes av høyesterett, som også prøver lovenes grunnlovsmessighet. I Frankrike er det forfatningsdomstolen, eller grunnlovsrådet, som har den jobben. Rådets ni vise hadde inntil 2010 en ganske makelig tilværelse, trådte bare sammen en gang i måneden, og håvet inn 90 000 kroner i måneden. Tidligere presidenter ble automatisk med, selv om de ofte hadde fått vedtatt lovene som skulle prøves.

For to år siden skjedde det en radikal forandring. Nå kan den enkelte borger få prøvet en lov for grunnlovsrådet - hvis man er tiltalt eller part i en rettssak og føler at en lovparagraf strider mot ens rettigheter. Tidligere var Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg eneste mulighet, og det tok mye lengre tid.

Et skritt i riktig retning

Selv om prosedyren ennå er litt komplisert, er dette en stor vinning. Grunnlovsrådet trer nå sammen flere ganger i uken, og disse høringene er åpne for publikum. I løpet av to år har rådet vurdert mange hundre saker. 39 prosent ble funnet i strid med grunnloven, og én lov, mot seksuell trakassering, ble funnet for vag. Det hadde store konsekvenser, for før en ny lov ble vedtatt, kunne ingen bli arrestert eller siktet.

Ordningen er ikke perfekt. De ivrigste til å prøve loven er advokatene, ikke borgerne. Likevel er det et interessant skritt i riktig retning.