Mest delt
Flagg til side
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
«Hvem vil du helst ikke ha som nabo?»
Advarer mot at iPad kan ta liv
Sitkagran utgjør en økologisk risiko i norsk natur
Det er etablering og spredning av arter utenfor produksjonsarealet som ligger til grunn for vurderingene av økologisk risiko.
AV: ivar myklebust Direktør, Artsdatabanken
Etter at sitkagran ble svartelistet i Artsdatabankens Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012, har ALLSKOG gått ut med en påstand om at Artsdatabankens vurdering er en «friskmelding» av sitkagrana. Dette ønsker Artsdatabanken å kommentere.
Artsdatabanken er en statlig institusjon som tilhører Kunnskapsdepartementet. Vår viktigste oppgave er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper.
Artsdatabankens arbeid med fremmede arter omfatter blant annet en vurdering av hvilken økologisk risiko disse utgjør i norsk natur. Dette innebærer vurderinger av disse artenes evne til å etablere seg, spre seg og hvilken effekt de har på stedegne arter og naturtyper.
Artsdatabanken tar ikke tar stilling til om fremmede arter er uønskete – eller «forbudte». Dette er noe relevante myndigheter tar stilling til.
Les mer om Artsdatabankens rolle i arbeidet med fremmede arter her: Artsdatabankens rolle
På sine nettsider skriver ALLSKOG følgende: «Artsdatabankens vurdering av den utskjelte sitkagrana mener ALLSKOG er en friskmelding av dette viktige treslaget.» Påstanden har også vært gjengitt i media. Dette ønsker Artsdatabanken å kommentere.
Sitkagran er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko. Det er vanskelig å forstå at dette kan leses som er friskmelding med tanke på økologisk risiko. Det er faktisk ikke mulig å få en strengere vurdering av økologisk risiko enn det sitkagran har fått. Hadde sitkagran blitt vurdert til å ha ingen kjent risiko eller lav risiko hadde ALLSKOGs påstand vært lettere å forstå.
Det er to hovedelementer som er lagt til grunn for risikovurderingen: invasjonspotensial og økologisk effekt. Sitkagran scorer høyt på begge disse. Den har blitt vurdert til kategorien svært høy risiko fordi den har en lang forventet levetid, et stort spredningspotensial og medfører tilstandsendringer i kystlynghei, som er en truet naturtype. De som ønsker å lese detaljene i risikovurderingene kan gjøre dette her:
I saken «Vil utrydde granskog på Vestlandet og i Nord-Norge» i Aftenpostens nettutgave 15. juni blir næringspolitisk sjef i ALLSKOG, Jarle Einar Holberg, sitert som følger: «Svartelisting betyr ikke at arten er forbudt. Det er kun utenfor områder som er avsatt til skogbruk at sitka er svartelistet.»
Vi ønsker å presisere at når det gjelder produksjonsarter, er det lagt en avgrensning på hvilke arealer som inkluderes i vurderingen av den enkelte arts økologiske risiko.
I arbeidet med å risikovurdere fremmede arter i Norge, er det av praktiske og faglige hensyn satt flere avgrensinger. Vi ønsker å presisere at når det gjelder produksjonsarter, er det lagt en avgrensning på hvilke arealer som inkluderes i vurderingen av den enkelte arts økologiske risiko.
Produksjonsarter (bl.a. bartrær i plantefelt, bygg i en kornåker) i definerte produksjonsarealer (f.eks. kornåker, plantefelt), er utelatt fra vurderingene. Det er etablering og spredning av slike arter utenfor produksjonsarealet som ligger til grunn for vurderingene av økologisk risiko. Dette gjelder også for sitkagran.
Andre fremmede arter som etablerer seg i et produksjonsareal for f.eks. bygg eller sitkagran, er risikovurdert innenfor prosjektets rammer.
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
19 mai 2013 17:03
Mest lest meninger
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Et vaklende korthus
Norsk prostitusjonslovgivning er som et korthus, der bærebjelken er en forestilling som mangler rot i virkeligheten. Det forklarer også reaksjonene fra forbudstilhengerne når virkelighetsbildet utfordres. De er redd for at korthuset faller sammen.
Mest kommentert siste døgn