Sivil ulydighet mot miljøkriminalitet

Som en milepæl kan vi karakterisere det at en miljøvernsak havner i Høyesterett, mot tre varslere i giftdumpingsaken i Oslofjorden. Høyesterett står foran et dilemma: Retten til å stoppe ulovlig miljøforurensning på den ene side, og politiets plikt til å opprettholde ro og orden. I 1986 ble Bellona stiftet av Rune Haaland, tiltalt for ikke å ha etterkommet politiets ordre om å fjerne seg. Haaland sier giftdumpingen er den største miljøkriminaliteten i Norge siden miljøkriminalitet ble et nytt ord. Problemet er at miljøgiftene ikke synes, lukter eller smaker. De er vriene å måle, lite nedbrytbare og vi må slite med dem i årevis. Resultatene av miljøgiftspredning kommer først etter mange år.

Tas på alvor

Store investeringer er gjort av myndighetene for å begrense miljøgiftutslipp og for å kunne deponere farlige avfallsstoffer på en sikker måte. På Langøya ved Holmestrand er det investert en halv milliard kroner for å kunne få farlige miljøgifter ut av kretsløpet en gang for alle. Miljøforurensning er blitt et dagligdags begrep. Nye miljøgifter blir oppdaget og forbudt. Før var det greit å bruke DDT, PCB, bly og kvikksølv. For 50 år siden ble det sprøytet DDT over søppelfyllingen ved Langøyene i Oslofjorden hvor det i dag er offentlig badeplass.

Fokuset på miljø er forsterket av global oppvarming og store naturkatastrofer, krisemaksimert med tsunami- og atomkraftkatastrofer.

Stortinget har vedtatt at miljøkriminalitet skal tas på alvor på linje med annen kriminalitet. Varslere skal respekteres på en positiv måte. Etter 22. juli har myndighetene både nasjonalt og kommunalt ønsket et varmere og åpnere samfunn.

Kontrollørenes dobbeltrolle

I vår seks år lange kamp mot spredning av usynlige miljøgifter i Oslofjorden, får vi spørsmål om hvem som er den største synderen. Svaret er entydig: SFT, nå heter det Klif, Klima og forurensningsdirektoratet. Hverken Oslo Havn eller entreprenøren Secora er de verste miljøkriminelle. Det er Klif som er satt til å kontrollere og som ikke klarer eller vil følge opp. At det har forekommet grov miljøkriminalitet er hevet over enhver tvil. Problemet er at forurensningsmyndighetene sitter på begge sider av bordet. Bukken passer havresekken.

I et 30-årig miljøperspektiv siden Altasaken, der miljøvernerne som grep til sivil ulydighet ble dømt, har ikke Forurensningstilsynet blitt et slikt kontrollorgan vi hadde håpet. Klif er et tilsynsorgan som ivaretar næringslivsinteresser. Klif lukker øyne og ører når varslere påpeker miljøkriminalitet på tvers av nærings- og kommunalpolitiske interesser.

Kreftfare

Ikke fritt frem å bruke sivil ulydighet, hevder leder i Miljøstiftelsen Neptun, Frank-Hugo Storelv. I Høyesterett pekte han på at det i Oslofjorden er spredd 500 kilo PCB, mens Klif hadde satt grensen til 40 gram. Han er tiltalt i giftdumpingsaken og krever bruk av nødrettsparagrafen. Storelv har fartstid i Bellona og karakteriserer Oslofjordprosjektet som den groveste miljøsaken vi har hatt. Problemet er at miljøgiftene som er spredt, ikke synes, og vil først få effekt når miljøgift tas opp i næringskjeden. Det er våre barn og barnebarn som får slite med f.eks. kreft. I Norge blir 25 000 kreftsyke årlig. Hver eneste familie blir direkte eller indirekte involvert.

Skammelig

Når kontrollmyndighetene ikke gjør jobben sin og politiet ikke har ressurser til å gripe inn, blir det varslere som påpeker miljøkriminaliteten. Hvor går grensen før varslerne må ty til sivil ulydighet? Det er ikke fritt frem å bruke nødrett. Etter dokumenterte brudd på forurensningsloven og etter at alle andre lovlige midler er tatt i bruk for å stanse miljøkriminalitet, bør varslere og miljøaktivister behandles annerledes i dag enn for 30 år siden. En løsning kan være å styrke Klif ved å gjøre det politisk nøytral og pålegge Klif til virkelig å utføre sin kontroll og tilsynsoppgave. Det er en grunn til at vi hang opp et kjempebanner på Klifs hovedkvarter med klart budskap: Skam dere. Mitt barnebarn på seks og et halvt år, førsteklassing i år, er klar i sin tale: "Jeg er stolt av deg, bestefar!" Verden og Norge har forandret seg.