Skal alle ha sin egen stat i Europa?

KOSOVOALBANERNE TRUER med å erklære seg selvstendige til høsten uansett hva FN og stormaktene blir enige om, og president George W. Bush har allerede sagt at USA vil anerkjenne en slik stat, selv om Serbia sier nei og Russland nedlegger veto.Det er mye som kan tale for Kosovos selvstendighet. Det overveldende flertall av befolkningen er albansk etter en demografisk utvikling der disse fødte flere barn enn serberne. Dessuten ble disse undertrykt og etnisk rensket av Milosevic-regimet. De gamle albanske klaner, som drev med narkotika- og menneskesmugling, stilte seg til rådighet for NATOs krig som mange mener var folkerettsstridig, og nå venter de på sin belønning.Den andre siden av medaljen fremtrer helt annerledes. Kosovo har i uendelige tider vært en del av Serbia og betraktes av serberne som deres kjerneland. Den lille serbiske minoritet som er igjen, ikke bare føler seg truet. Den er truet, slik også kroater og sigøynere er det. Dette er slått fast av flere uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner, men har ikke skapt de samme reaksjoner i Vesten som serbernes overgrep gjorde.

Alle slaktet naboer.

Det er den samme mediemekanisme som gjorde seg gjeldende i Bosnia-Hercegovina og i Kroatia. Fordi serberne var i flertall og var de som begynte med etnisk rensing, var det deres ugjerninger også vi i Norge hørte mest om. Men den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har forlengst påvist at kroater og kosovo-albanere slaktet sine naboer med like stor brutalitet som serberne hadde gjort, om enn i mindre målestokk. Skal kosovo-albanerne belønnes med egen stat etter en slik prosess?Mitt svar er: I hvert fall ikke før den serbiske minoritet gis absolutte garantier og eventuelt får skille seg ut som en del av Serbia.

Minoriteter krever sitt.

Etter oppløsningen av Sovjetblokken og Jugoslavia har en lang rekke nasjoner krevd og fått sin nasjonale selvstendighet. For balterne var dette ikke til å komme utenom, kanskje heller ikke for Ukraina, men neppe for
Hviterussland. At også Tsjekkoslovakia gikk i oppløsning, var etter min mening sørgelig. Jeg husker med vemod da jeg første gang skulle krysse den nye tsjekkisk-slovakiske grense; det tok adskillig mer tid enn å dra inn i Tsjekkia fra Tyskland. Men slovaker og tsjekkere klarer seg i dag bedre uten hverandre, og det ser ut til at de samarbeider bedre nå enn før. Men hva med Trans-Dnjest-regionen som løsrev seg fra Moldova for 15 år siden og siden den gang har stått under russisk beskyttelse? Og hva med Abkhasia som rev seg løs fra Georgia? Begge steder er det en annen befolkning som ønsker å styre seg selv. Men disse løsrevne områder vil Vesten ikke anerkjenne, sannsynligvis med full rett.

Ett sted går grensen.

Alle minoriteter kan ikke få sine egne stater uten at det skaper uro og krig. Skulle enhver minoritet få det den krever, ville det åpne for uendelige grenserevisjoner i et Europa som allerede er komplisert nok.Hva med rutenerne - en minoritet de færreste har hørt om? Det er et eget folk med sitt eget språk og sin egen historie. De bor spredt i Ukraina, Tsjekkia, Slovakia og Romania. Hvordan stiller vi oss den dag de etablerer Rutenias Nasjonale Frigjøringsbevegelse, stiller med selvmordsbombere og krever sin egen stat?