MENNESKETS arvestoff er kartlagt. Livets oppskrift er funnet. Genomet inneholder instruksjonen for bygging og drift av en menneskekropp. Teksten består av over tre milliarder "ord", skrevet med kjemisk kode i DNA-molekylet. Tekstmengden i hvert molekyl tilsvarer en bokstabel på høyde med Oslo rådhus.President Bill Clinton presenterte verdensnyheten 26. juni 2000. Ved denne anledningen uttalte han: "Dette er utvilsomt det mest underfulle kart som noen gang er produsert av mennesker. Nå lærer vi det språket som Gud brukte da han skapte liv". Ved Clintons side sto Francis S. Collins, lederen av det internasjonale Genom-prosjektet. Collins sa: "Vi har nå fått det første glimtet inn i vår egen instruksjonsbok, den som tidligere bare var kjent av Gud selv."I boken "The Language of God" (2006) skildrer Collins hvordan kartleggingen av genomet kan få stor positiv betydning for folkehelsen. Sykdommer kan forebygges. Nye medisiner kan utvikles. Samtidig drøfter han etiske problemer som oppstår der den nye genteknologien tas i bruk. Collins har selv forsket på arvelige faktorer bak brystkreft. En rekke kvinner i en familie var sterkt rammet. Årsaken ble funnet i en farlig mutasjon i et bestemt gen i kromosom 17. Straks ville alle kvinnene i familien vite om de hadde denne genfeilen. Halvparten testet positivt. Følgene av å få vite resultatet, var omfattende.

Kartlegger disposisjoner.

Medisinsk forskning kartlegger nå menneskers genetiske disposisjoner for en rekke sykdommer - som kreft, diabetes, hjertelidelser og Alzheimers sykdom. Det er også påvist sammenhenger mellom gener og personlighetstrekk. I en nederlandsk familie hadde mange menn utpreget antisosial og kriminell oppførsel. En felles genetisk feil ble påvist.Men det finnes intet fullkomment menneske. Bør vi få innsikt i vår egen genetiske arv? Bør andre få tilgang til slike opplysninger?

Hvem skal få leve?

Enda mer fundamentalt er spørsmålet: Skal informasjon om arvelige disposisjoner brukes til å avgjøre hvilke barn som skal få leve? Barn med Downs syndrom bør fjernes ved provosert abort, mener noen. Statsråd Karita Bekkemellem har utløst en ny debatt om dette. Perspektivet bør utvides. I Asia blir et stort antall jenter avlivet før fødselen fordi de har feil kjønn. Barnets kjønn og dets arvelige disposisjoner for sykdommer og avvikende adferd kan nå avdekkes tidlig i fosterstadiet. Det nye er at sorteringen mellom ønskede og uønskede barn nå kan skje med grunnlag i fyldig informasjon. Det er politikernes plikt å verne det ufødte barnet. Barnets livsrett bør sikres ved lov.Politikerne står under press. Helseutgiftene krever stadig mer av statsbudsjettet. Det kalde faktum er: En rekke alvorlige sykdommer kan billigst bekjempes ved å avlive pasienten før fødselen. Men en offentlig avlivning av uønskede mennesker er ingen akseptabel politikk. Den fristende løsningen er å privatisere prosessen. Da kan politikerne toe sine hender. Og sorteringen kan foregå i stillhet, skjult bak tilslørende ord som selvbestemmelse og reproduktive rettigheter.

Romslighet og toleranse.

Det ville være paradoksalt om innsikt i Guds skaperspråk skulle brukes til å avlive uønskede barn før fødselen. Da Jesus ble født, var det ikke rom for ham i herberget. 2000 år etter kan vi teste et barns arvemateriale, og frata det livsrett på jorden. Avgjørelsen vil teste vår romslighet og toleranse.