Tirsdag kunne Aften fortelle at fotoboksene i Oslo-området er skrudd av så mye som 355 døgn i året. Det er ikke bare oppsiktsvekkende, det er med på å underminere hele ordningen.
Før det første kameraet ble plassert langs norske veier, gikk debatten høyt. Men målsetningen om å ta flere råkjørere og øke trafikksikkerheten var vanskelig å argumentere mot. Ifølge flere undersøkelser reduseres risikoen for trafikkulykker med personskade med så mye som 20 prosent på strekninger med fotobokser – enda mer i tettbygde strøk.
De siste årene har antallet kameraer økt kraftig, og i motsetning til tidligere er de nå digitalisert. De kan med andre ord stå på hele tiden, og knipse bilder av alle som bryter fartsgrensen. Likevel er det stadig færre som går i fella, faktisk hele 10000 færre i fjor enn for fire år siden. Det høres merkelig ut, veldig merkelig.
Årsaken finner man i hvordan den automatiske trafikkontrollen er organisert. Det er Statens vegvesen som har ansvar for å sette opp og drifte fotoboksene. Når de får inn et bilde av en trafikksynder, overlates saken til politiet. Og der begynner problemene. I Norge tas bildene forfra, av skiltnummeret og personen bak rattet. Alle bildene må behandles manuelt før boten kan sendes.
Ansvarliggjør bileierne
En bileier kan ikke straffes hvis en annen kjørte bilen på overtredelsestidspunktet. Ofte er det ikke mulig å identifisere sjåføren på bildene, og da har politiet valget mellom å tappe av begrensede ressurser, eller droppe saken. –Hadde boksene stått på hele tiden, ville vi fått et billedmateriale som ville ha vært umulig å håndtere, sa politiinspektør Jan Kristiansen til Aften tirsdag.
Sånn trenger det ikke å være. For eksempel er en bileier ansvarlig for en parkeringsbot, uansett hvem som satte fra seg bilen på feil sted. Her handler det altså ikke om å spare liv, men om en bil som fyller en luke noen minutter over tiden.
For å overføre dette til fotobokser: Ta bilder av fartssynderne bakfra, slik at bare biltypen og registreringsnummeret synes, og send boten i posten til bileieren. Det er et pluss hva angår personvernhensyn, det frigjør politiressurser og det kan spare liv. For alt handler om risikoen for å bli tatt, og potensielle råkjørere regner seg frem til denne risikoen. Nå vet de at det er under tre prosents sjanse for at kameraet på Mosseveien tar et bilde av dem når fartsgrensen brytes.
Kommentarer