Solid forskning bak kritikken

I et debattinnlegg i Aftenposten 13. januar ypper WWFs generalsekretær Rasmus Hansson til strid. Han kritiserer bruken av kilder og forskningsmetoder benyttet i vår vitenskapelige artikkel om Rufiji-deltaet i Tanzania hvor vi stiller spørsmål ved WWFs aktiviteter.

Thomas J. Bassett. Professor, University of Illinois, USA

FOTO: PRIVAT

Lang rekke kilder

Vår artikkel benytter en lang rekke kilder for å demonstrere hvordan de miljømessige fremstillingene gitt av verneorganisasjoner som WWF brukes av tanzanianske myndigheter for å legitimere urettferdige ressursforvaltningstiltak. I 2010 laget WWF et 183-siders dokument til deres skogprosjekt i Rufiji. Her presenteres en miljøkrise i området, hvor risbønder blir skildret som inntrengere og ødeleggere av mangroveskogen. Slike ikke-historiske, stereotype skildringer brukes for å legitimere overgrep, som utkastelsene i Rufiji i oktober 2011. Forsøk på å gjøre Rufiji-deltaet "REDD klart" undervurderer Warufiji-folkets kunnskaper og feiltolker deres historie i deltaet. Denne presentasjonen brukes så for å ekspropriere landområder de har brukt i generasjoner. Vår artikkel fremhever derimot den miljøhistoriske rollen som Warufiji-befolkningen spiller i utformingen av deltalandskapet.

Betsy Beymer-Farris. Assisterende prfessor, Furman University, South Carolina, USA

FOTO: PRIVAT

WWF samarbeider aktivt med det tanzanianske skogdepartementet (FBD) om prosjekter i Rufiji. Hansson erkjenner at slikt samarbeid gir WWF "makt" i Tanzania. FBD-ansatte, én dag iført en WWF-hatt, engasjere seg i verneinitiativer, for deretter en annen dag å tvangsflytte folk iført en FBD-hatt. Vi skrev ikke, som Hansson påstår, at WWF var direkte involvert i utkastelsene.

Klassiske teknikker

Hansson avviser våre funn som "uvitenskapelig" fordi vi ikke bruker spørreskjemaer som forskningsmetode eller identifiserer våre forskningslokaliteter og informanter. Som enhver erfaren forsker vet, finnes det en rekke vitenskapelige og solide forskningsmetoder til disposisjon. Vi kombinerte klassiske etnografiske og miljøhistoriske teknikker. Forskningsetiske regler begrenser forskere fra å avsløre identiteten til intervjuobjekter, eller annen informasjon som landsbynavn. Dette for å beskytte informantene.

Problemet er derfor ikke vår metode, som nylig tilfredsstilte de faglige kravene for publikasjon i ett av verdens mest anerkjente miljøtidsskrifter. Problemet er at Hansson ikke liker de spørsmålene vi reiser.