• En spesiell varm tanke går til deg, Knut Storberget. Det skal være unødvendig at en bra mann som deg skal oppleve å se fremsiden av VG dekkes med ditt ansikt og overskriftene «svada», «en hån» og «si unnskyld!!», skriver Okkenhaug.

    FOTO: Magnus Bjørke Knutsen

Splitt og hersk etter 22. juli

Jeg er pappa til Emil Okkenhaug. Gutten vår skulle fylt 16 år 2. november, men barnemorderen frarøvet Emil livet på Utøya.

Nå velger jeg å uttale meg, fordi jeg opplever at fokus i media er i ferd med å dreie i gal retning - en retning jeg frykter kan splitte, ikke lenger samle oss som er direkte berørt av 22. juli-massakren.

Vi som er etterlatte er nok opptatt av at vi ikke vil skade hverandre følelsesmessig. Derfor er jeg spent på reaksjonene i forhold til det jeg nå har på hjertet. Jeg tror de fleste av oss er labile i humøret og vare på hva som blir sagt og skrevet. Kanskje er vi også redde for å såre andre i samme situasjon.

Selv har jeg skjermet meg fra media og velger å ta informasjonen til meg gradvis. Blant annet for å kunne få mest mulig sikker informasjon. Det beste for vår familie har vært å forholde oss til vår bistandsadvokat for å sikre at vi får den kunnskap som etterforskerne gir oss om Emil.  Ikke hva en journalist tolker seg til.

Jeg vet media skal være samfunnets vaktbikkje, blant annet for å hindre urett mot befolkningen begått av staten. Men morderens onde handlinger 22. juli bør ikke fremprovosere unødig skyldfølelse hos gode mennesker. Da tenker jeg blant andre på de offentlige tjenestemenn, hjelpere og folkevalgte som nå må forsvare sine handlinger minutt for minutt ettermiddagen 22.juli.

Utålmodighet er ikke alltid det som skal til for å få frem det vi har behov for å vite. Det er nedsatt en undersøkelseskommisjon jeg har full tillit til. Jeg som far til Emil har tid til å vente på at jeg får mest mulig korrekt informasjon. Jeg vil ha fokuset mitt på at vi fire gjenlevende i familien skal klare oss best mulig fremover. Jeg ønsker ikke å la enkelte mediers forsøk på å skape bitterhet og hat mot andre personer enn barnemorderen, få styre min hverdag.

Jeg forstår at mediene har et ansvar for å drive sine egne undersøkelser og vise mangfold i meninger og opplevelser. Men jeg undres om ikke løssalgspressens salgstall, konkurransen med andre medier og deres vinklinger påvirker enkelte mediers virkelighet i dekningen av denne saken. Jeg synes det er utfordrende og til dels plagsomt at media gjør enkelte personer til budbringere for «alle». Det er ikke bestandig helt rett, jeg kjenner meg ikke alltid igjen.

Jeg er imponert over verdigheten og sakligheten en overveldende del av de folkevalgte har utvist så langt. Dette gjelder uavhengig av om de heter Stokkan-Grande, Solberg, Hareide, Halvorsen eller Eriksson.

Det har virket lindrende for vår familie å kunne møte menneskene med store hjerter i regjering, storting og kongehus. Folket sin omsorg har også varmet. Uttrykk som: «Hat skal ikke møtes med hat», gir mening.

En spesiell varm tanke går til deg, Knut Storberget. Det skal være unødvendig at en bra mann som deg skal oppleve å se fremsiden av VG dekkes med ditt ansikt og overskriftene «svada», «en hån» og «si unnskyld!!».

Det er ikke du, Knut Storberget, som skal si unnskyld, det er det morderen behring breivik som kan gjøre. Glem ikke det, sensasjonspressen!

Les også:

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn