Statsministeren som dommer

En statsminister skal holde milelang avstand til en dømmende rett. Det gjør ikke 
Jens Stoltenberg. Vi kan bare håpe at dommerne i 22. juli-rettssaken glemmer statsministeren.

Som statsminister har Jens Stoltenberg stått fjellstøtt fra fredag 22. juli og frem til nå. Den ofte i overkant rasjonelle sosialøkonomen har ikke bare vist statsmannsegenskaper, han har også vist dyp medfølelse, personlig sorg og et trøstens ansikt.

Jens Stoltenberg fortjener ikke bare lunken ros, han fortjener en ekstraordinær hyllest for sin innsats.

En statsminister har en helt spesiell ytringsrett. Ingen politiker har større tyngde enn statsministeren. Det er heller ingen som har mer naturlig adgang til en offentlig talerstol enn landets fremste politiker. Men nettopp derfor er det heller ingen som mer nøye må velge hvilke debatter og temaer han vil delta i.

Underlig

Etter tilsammen nesten åtte år som statsminister er det få som vet dette bedre enn Jens Stoltenberg. Da er det mildt sagt underlig at han nå uttaler seg om 22. juli-rettssakens kjernespørsmål:

«Hvis domstolen kommer til at han er tilregnelig, og det er de som bestemmer det, så tror jeg at mange vil føle at det er en lettelse», sa statsministeren til TV 2 fredag kveld.

Jens Stoltenberg begrunnet dette med at han tror det er lettere å forholde seg til at Anders Behring Breivik var tilregnelig da han utførte terrorhandlingene – og dermed får en normal fengselsstraff – enn at han vurderes som utilregnelig, og ikke får det.

«Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier han var tilregnelig», sier altså statsminister Jens Stoltenberg. (Sitatene bygger på NTBs referat.)

Nærmest skandaløst

Mange av oss er i sak enig med ham. Men nettopp en statsminister skulle aldri si noe slikt. Vi vet jo alle at dette er det viktigste og vanskeligste spørsmålet tingretten står overfor. Vi vet også at to psykiatrirapporter konkluderer ulikt. Og vi vet at rettens fem dommere må foreta et valg mellom motstridende sakkyndighet.

I en slik situasjon er det nærmest skandaløst at statsministeren legger hele sin tyngde inn til fordel for ett rettslig syn. Også i andre saker har Jens Stoltenberg demonstrert en like stor usikkerhet i møtet med symbolspørsmål som han er sikker i konkret politikk. Men at han nå tramper ut i domstolens unike terreng, er nesten uforståelig.

En synser

Det er riktignok ikke første gang en statsminister ytrer seg i en straffesak som ryster et helt samfunn. Tydeligst opplevde vi det under statsminister Kåre Willochs pressekonferanse etter arrestasjonen av Arne Treholt. Til en viss grad er det ikke til å unngå, en statsminister kan ikke forholde seg larmende taus til det resten av landet er opptatt av. Tross dette åpenbare faktum har det aldri hendt at en statsminister har trampet inn og gitt sitt tunge råd i en straffesaks mest avgjørende og tunge juridiske spørsmål.

Etter dette kan vi bare håpe at myndige og voksne dommere ser bort fra statsministerens votum. Jens Stoltenberg er jo ikke plukket til dommer i 22. juli-rettssaken. I denne sammenheng er han bare en alminnelig synser.

Les også:

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

«Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier han var tilregnelig», sa statsminister Jens Stoltenberg på TV 2 fredag kveld.foto: stein j. bjørge

«Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier han var tilregnelig», sa statsminister Jens Stoltenberg på TV 2 fredag kveld. FOTO: STEIN BJØRGE

Mest lest meninger

De digitale rovdyrene

Internett er grunnleggende sett et lovløst landskap, der et stort antall rovdyr er på stadig jakt etter nye ofre.

Det handler ikke bare om religion

Niqab er forhatt av mange muslimer, og vanskelig å forene med norske verdier og livsstil. Men ideologien som knyttes til klesplagget, er langt mer problematisk i et demokrati enn et tildekket ansikt er.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer