Mest delt
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Gatekunstbydelen
Advarer mot terror fra Groruddalen
Skal sove i Sofienbergparken i protest mot overnattingsforbud
Surf på porno!
AV: joacim lund
Norske forleggere sier ofte at det er umulig å forutsi hva som vil slå an. Til en viss grad er vel det sant. Aschehoug skal i sin tid ha takket nei til Harry Potter, for eksempel. Bølgene i den internasjonale bokbransjen passerer en etter en, uten at Norge klarer å dyrke frem de helt store forfatterne. Chick-lit. Fantasy. Innvandrerromanene.
Tradisjonelt har erotisk litteratur gjerne gått litt rundt grøten. Mann og kvinne. Magneter som tiltrekkes hverandre. Bølger som skyller inn og ut. Jordskjelv. Varme og kulde. Synsforstyrrelser. Nå snakker vi om mannlig dominans, bakbinding, fotfetisj, klyper på brystvortene, pisking og det hele. Drøye greier, men pakket inn en sanselig historie, og med et cover som signaliserer renhet, skjønnhet og poesi. Ingen vil rynke på nesen om du tar den ut av vesken på T-banen.
I USA er det blitt solgt 15 millioner eksemplarer av boken på tre måneder. Det er nok til å gi en hvilken som helst forlegger reisning. Noen har allerede varslet storsatsinger i samme sjanger. Hva som skapte bølgen, kan vi bare spekulere i. Kanskje har pendelen svingt fra kvinnefrigjøring og likestillingskamp via fotballfruer og rosabloggere helt ut til den andre siden.
Samme det, egentlig. Nå gjelder det å smi mens jernet er varmt. Vi vet hva romanen skal handle om. Det er bare å skrive den: En kvinnelig jeg-person med stor eksperimenteringsvilje i hovedrollen. Grensesprengende sex med menn som minner lite om den fetladne, snorkende mannen med måne på puten ved siden av deg. Et følsomt, frodig og eksotisk rammeverk. Og litt hverdag, da, for troverdighetens skyld.
Som Ella Utøy sier i Kagge forlags Dikt for gutta, i diktet Ho bestemor sin livsvisdom:
Livet, sa ho bestemor,
livet, jenta mi,
er nok ikkje berre orgasme.
Det skal knullast òg.
Les også:
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Kan kunsten hjelpe oss å se romfolket bedre?
- Oslo kommune behandler romfolket som et estetisk og sanitært problem, skriver kunstkommentator Kjetil Røed som mener kunsten kan gi oss nye verktøy til å se romfolket bedre.
20 mai 2013 23:50
Mest lest meninger
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Medfølelsestretthet?
Romfolket setter oss på prøve. Skal de ha vår medfølelse, eller skal virksomheten deres forbys? Men de minner oss også om den elendigheten i verden som egentlig er like nær.
Mest kommentert siste døgn