Svarte leserne om Amelie-saken

- Jeg kan forsikre at vi ikke ville ha noe i mot om reglene ble myket opp slik at flere får lov å bli i Norge,

Meninger

AV: liv skotheim

Les mer:

Aftenposten.no inviterte onsdag direktøren i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, til nettmøte om den omstridte Maria Amelie-saken.

Over 200 spørsmål strømmet inn til Sjeggestad, og tusenvis fulgte den aktuelle nettpraten.

Terje Sjeggestad svarte leserne.

FOTO: Poppe, Cornelius

Mange av spørsmålene handlet om UNEs rolle - og hvor umenneskelig og urettferdig regelverket kan virke. Sjeggestad understreket hvordan han på vegne av et politisk uavhengig organ ikke kan gi uttrykk for meninger om norsk asyl/innvandringspolitikk, men at han gjerne skulle sett at reglene ble myket opp:

- Jeg kan forsikre at vi ikke ville ha noe i mot om reglene ble myket opp eller presisert slik at flere får lov å bli i, eller komme til, Norge, skrev han i svaret.

Nyansert nettmøte

Sjeggestad skulle svart på hvert eneste av de flere hundre spørsmålene som kom inn. Han synes nettmøte med leserne er en veldig fin måte å nå ut til folket og nyansere bildet.

- Jeg vil gjerne takke Aftenpostens leser for gode spørsmål og godt engasjement. Jeg kunne gjerne svart i timevis, sa Sjeggestad til Aftenposten etter nettpraten.

Skyttergravskrig

Direktøren for Utlendingsnemnda mener den offentlige debatten om Maria Amelie-saken lider av at dilemmaer, tvil og vanskeligheter ikke kommer tilstrekkelig frem.

- Det blir mer som en skyttergravskrig mellom de ”slemme” og de ”gode”. Det er uheldig fordi denne saken er komplisert.

Når folket kommer til ordet, viser det mange nyanser og ulike ståsteder. Det representer dilemmaet i disse sakene.

Sjeggestad var fornøyd med nivået på lesernes spørsmål:

- Jeg synes spørsmålene var edruelige. Jeg var litt redd for rasistisk motiverte spørsmål. Vi ønsker ikke klam støtte fra rasister, det kan komme i slike debatter.

Når folket kommer til ordet, viser det mange nyanser og ulike ståsteder. Det representer dilemmaet i disse sakene.

FOTO: Aas, Erlend

Medieoppstyr

En leser lurte på hva direktøren mener om medieoppstyret og politikernes utspill.

- Vi kan ikke unnlate å registrere at noen enkeltpolitikere synes å glemme den rollen Stortinget har tildelt UNE, og at enkelte ikke i enkeltsaker uttaler seg i tråd med regler man har vært med på å vedta i Stortinget, svarte Sjeggestad.

Sjeggestad understreket også UNEs uavhengighet: - Stortinget har bestemt at Utlendingsnemnda i enkeltsaker ikke skal la seg styre av politikere, media eller andre aktører.

Unaturlig med "papirløs"

Sjeggestad mener det er lite naturlig å kalle Madina "papirløs":

- Hun og familien hadde papirer med til Finland som viser hvem de er, og som norske myndigheter er i besittelse av. Vi merker oss at mange ofte kaller personer "papirløse" når de har vært lenge i Norge uten lovlig opphold. Mange av disse har papirer som viser hvem de er.

Lite naturlig å kalle Madina "papirløs", mener direktøren i Utlendingsnemnda.

FOTO: Audestad Paal

Krekar vs Madina

Flere lesere pekte på Maria Amelies sak sett i lys av andre asylsaker: Er du enig i at det faktisk er et problem for oss som nasjon at vi har etablert reglene rundt dette slik at vi "må" sende "Madina" ut av landet, men samtidig at vi "må" beholde Krekar i landet? spurte en leser.

- De samme reglene gjelder for Krekar, Madina og alle andre, svarte Sjeggestad.

Han utdypet videre: - Når Krekar fortsatt befinner seg i landet til tross for at Utlendingsnemnda for mange år siden traff endelig vedtak om at han skulle ut og at han - i motsetning til Madina - ble besluttet utvist, har det sammenheng med Norges menneskerettslige forpliktelser til ikke å sende ut noen som risikerer tortur eller dødsstraff. Noen slik fare er ikke tilstede i Madinas sak.

Dersom våre beslutningstakere hadde vært i tvil om hvorvidt hun risikerer forfølgelse, ville hun ikke fått avslag.