Svigermors mareritt

Å være kasteball i den kommunale eldreomsorgen i Oslo er slettes ingen spøk. Min svigermor på 94 opplever det for tiden direkte på kroppen. Hvis dette er hva byrådet mener er en verdig behandling av eldre og syke mennesker, bør samtlige byråder få et kurs i moral, etikk og human menneskebehandling.

Svigermor er en klok dame med en hjerne like skarp som en nyslipt slakterkniv. Det er bare det at fysikken ikke helt henger med lenger. For noen måneder siden bodde hun hjemme og fikk hjemmesykepleie. Det besto i at en pleier kom innom et par ganger om dagen for å se til at hun tok medisinen sin, og av og til fikk hun hjelp til annet, nødvendig daglig stell.

Syk og underernært

Så dårlig følte hun seg, og så store smerter hadde hun, at hun i en lengre periode måtte ringe legevakten flere ganger i uken. Omsider ble hun innlagt på sykehus og fikk behandling for tre magesår og en kraftig nyrebekkenbetennelse som legene ikke hadde oppdaget. Rett og slett fordi de ikke hadde tenkt tanken på å sende henne til en gastroskopiundersøkelse eller tatt urinprøve. I tillegg var hun kraftig underernært. Etter sykehusoppholdet fikk hun korttidsplass på et sykehjem.

Blomstrer opp

Hun finner seg etter hvert godt til rette på dette sykehjemmet selv om hun må gå med et dren i nyren, kateter og har magesmerter. For pasienter som henne er hygienen svært viktig. På dette sykehjemmet er dette uproblematisk. Etter noen uker på sykehjemmet får svigermor vedtak om at hun skal ha fast sykehjemsplass, men ingen vet på hvilket sykehjem. Det er nå hun starter sin «kasteballkarrière». Av en eller annen grunn må hun nå flyttes til et annet sykehjem. Argumenter om at hun har funnet seg vel til rette, trives og har fått matlysten tilbake og skriver dikt igjen, kort sagt har blomstret opp etter sykdommen, blir ikke hørt.

Hun må flyttes. Hun havner på et annet sykehjem i Oslo. Hverken svigermor eller pårørende blir fortalt hva slags ny virkelighet hun nå møter. Bydelen gir beskjed om at det bare er å ta imot tilbudet om flytting. «Dere har ikke noe valg», er beskjeden.

Men hvorfor kunne ikke svigermor få bli på sykehjemmet der hun blomstret opp inntil det ble funnet en tilfredsstillende, fast plass for henne? I stedet blir hun fraktet til et mørkt rom i et sykehjem et helt annet sted i byen, med en «romkamerat» som skriker og bråker hele natten slik at svigermor ikke får sove.

Helsefarlig

Med felles WC og dusj på gangen blir det også direkte helsefarlig for svigermor å være der fordi hun risikerer alvorlige infeksjoner hvis bakterier skulle komme inn i nyredrenet. Dobbeltrommet er også så trangt at hennes medboer må sitte i svigermors seng dersom hun skal bruke den felles vasken på rommet. Totalt uakseptable og uverdige tilstander for dem begge, med andre ord.

Samhandlingsreformen har lagt et større press på kommunene for raskere å skaffe sykehjemsplasser. Det er sikkert en god idé, men det er bare så synd at politikerne tydeligvis ikke har noen føling med virkelighetens verden.

Byrådet skrev i sak til bystyret om sykehjemsdriften at sykehjemmene først og fremst skal være et hjem for dem som bor der i livets siste fase: «Eldre som flytter på sykehjem skal i størst mulig grad få leve livet sitt som før, og bestemme når de skal stå opp, spise, legge seg osv. For å få til dette må sykehjemmets drift tilpasse seg de behovene beboerne har, i stedet for at beboerne må tilpasse seg sykehjemmets rutiner og systemer når de flytter inn.»

Etterlyser bråk

Vi måtte le da vi leste byrådets flotte ord, og tenkte: At det går an å leve i en slik boble så totalt fjernt fra virkeligheten? Det er stor forskjell på kvaliteten ved sykehjemmene i byen. De ansatte gjør jobben så godt de kan. Det er heller ikke dem som skal ha kritikk. De etterlyser faktisk at flere pårørende sier ifra og lager bråk når deres foreldre får elendig behandling. Men som noen ansatte sa til oss: «De pårørende er totalt utslitt av å kjempe for at mor eller far skal få en verdig tilværelse. Derfor orker de ikke å lage opprør.»

Uakseptabelt

Sannsynligvis er et av svarene eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) vil gi til vår kritikk at: « ... beboerundersøkelser viser at de er fornøyde og at vi jobber for å få til et bedre tilbud, men samhandlingsreformen har gjort det vanskelig for oss.»

Jeg sier ikke at dette er bløff, men i bunn og grunn er det uakseptable svar som ikke endrer den nedverdigende virkeligheten min svigermor og mange andre opplever daglig.