TITUSENVIS AV flyktninger i Tyrkia, en avhoppet statsminister i Jordan, en fredskonferanse i Teheran, omfattende gatekamper i Aleppo og et internasjonalt samfunn som er handlingslammet. Slik er situasjonen i og rundt Syria, der hundrevis av mennesker - de aller fleste ikke-stridende sivile - mister livet hver eneste dag.
Kampene raser videre i gatene i Syrias største by Aleppo. Rapportene forteller om suksess og tilbakeslag, for opprørere i Den frie syriske hær eller for president Bashar al-Assads hær, alt etter hvilken kilde som benyttes. Det eneste man kan si med sikkerhet, er at både opprørere og regjeringshær har styrke til å holde krigen gående i lang tid. Med mindre noe spesielt skjer, vil den syriske borgerkrigen fortsette sin blodige ferd videre innover i blindgaten.
UTSPILLET fra Teheran om en fredskonferanse fulgte i kjølvannet av at FNs fredsmegler, tidligere generalsekretær Kofi Annan, ga opp i forrige uke. Men ettersom Iran er en sterk støttespiller for president Assad, og bare land med en «korrekt og realistisk holdning» til konflikten deltok, er det liten grunn til å tro at dette initiativet vil føre til noe som helst. Iran har en sterk egeninteresse av å holde Assad ved makten, ikke minst fordi landet støtter Hizbollah-bevegelsen i nabolandet Libanon.
Interessant nok innrømmet også Iran i går at personer med bakgrunn fra landets elitestyrke, Revolusjonsgarden, befinner seg i Syria. Et femtitall personer er blitt tatt til fange av opprørerne, som hevder de er spesialrådgivere for regimet. Iran sier de er pensjonerte revolusjonsgardister på pilegrimsferd. Unge pensjonister med militær bakgrunn på pilegrimsferd i et borgerkrigsland? Tro det, den som vil.
AT SYRIAS statsminister Riyas Hijab hoppet av tidligere i uken, er selvsagt et slag for regimet. Men det betyr langt fra at Assad har mistet grepet og at hans regime snart vil falle. I stedet er avhoppingen mer et tegn på at landet nå blir mer og mer splittet og polarisert etter etniske og religiøse skillelinjer. Hijab er sunnimuslim, Assad tilhører gruppen alawitter, en sjiamuslimsk minoritet som likevel har hatt omfattende makt i de vel 40 årene Assad-familien har styrt landet.
FOR HVER DAG som går, blir motsetningene ytterligere skjerpet. Det lover ikke godt for et Syria etter Assad, som en dag vil komme. FN er lammet fordi stormaktene har ulike interesser, verdensorganisasjonen viser igjen at den et system som ikke er konstruert til å kunne løse konflikter som den syriske. En dag vil konflikten brenne ut, slik konflikter gjør. Men i mellomtiden vil krigen ta flere menneskers liv og kunne endre hele det politiske landskap. Ikke bare i Syria, men også i resten av Midtøsten.
Mest kommentert siste døgn