Talltriksing mot klimaet

Gang på gang blir det hevdet at det blir industridød i Norge hvis to tredjedeler av klimakuttene skal tas innenlands. 24. januar gjentok Frps Per-Willy Amundsen budskapet i Aftenposten. Slik lykkes motstanderne av klimakutt å spre en myte om at Norge har satt seg ambisiøse klimamål.

Sannheten er at klimaforliket bare går inn for usle kutt på seks-ti prosent – ikke på 20 prosent slik det ser ut i alle fremstillinger. Hvordan kan vi hevde det? Det er innviklet, så hold tunga rett i munnen.

Bakgrunn: I faktabokser mediene bringer om klimaforliket står det gjerne: «Alle partier, unntatt Frp, inngikk i 2008 et forlik om å kutte CO₂-utslippene med 30 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. 2/3 av kuttene skal tas innenlands».

To tredjedeler av 30 prosent gir et inntrykk av at det er 20 prosent vi skal kutte. Det er feil. Årsaken er at man fra en setning til den neste, har endret grunnlaget: Kreative sjeler har endret sammenligningsåret fra 1990 til 2020. Man må dypt ned i klimaforlikets tekst for å se at kuttene innenlands ikke skal tas i forhold til 1990, men til ventede utslipp i 2020. Det gjør at forliket fremstår langt mer ambisiøst enn det egentlig er.

Jeg har en mistanke om at mange politikere ikke har oppfattet at vi bare skal kutte seks-ti prosent. Samtidig er det en del personer som vet det (inkludert Jens Stoltenberg), men som sannsynligvis ikke er interessert i å oppklare misforståelsen. De vil at folk skal leve i troen på at klimaforliket er ambisiøst. Hvis Regjeringen i kommende klimamelding ikke engang følger opp målene i klimaforliket, kan vi ikke se våre barnebarn og folk i fattige land i øynene.