Tidenes forsvarsskandale

Det norske forsvaret har gjort det til en lang og kostbar tradisjon med budsjettoverskridelser. 

Mange husker nok GOLF-programmet, et nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk, som ble over én milliard kroner dyrere enn anslått.

GOLF-programmet ble likevel bare småpenger sammenliknet med krigsskipene som Bondevik 1 bestilte på slutten av 1990-tallet. Regninga for kjøpet av de fem fregattene har foreløpig blitt over 50 prosent dyrere enn man hadde tenkt. Båtene kostet opprinnelig 12 mrd. kroner, hittil er regninga på over 18 mrd. kroner. I dag sliter sjøforsvaret med å finne mannskap til å fylle båtene, og én av båtene ligger til kai som delebåt i Bergen.

Har vi lært av historien?

Derfor heter det i NOU 2007:15 Et styrket forsvar (Siri Bjerke-utvalget) at ”Et tilbakevendende problem i utviklingen av Forsvaret har vært manglende samsvar mellom økonomiske forutsetninger og den faktiske, økonomiske utviklingen i en planperiode. Gjennom hver planperiode viser det seg at kostnadene jevnt over blir stadig høyere (…) enn forutsatt.”

På 1990-tallet betalte Forsvaret om lag 2,4 mrd. kroner for å modernisere sine F-16 jagerfly. Da var ikke problemet overskridelser i seg selv, men at man ikke helt visste hva man fikk for pengene. Manglende innsyn hos hovedleverandøren gjorde det umulig for Riksrevisjonen å foreta en ordentlig kontroll av saken.

Spørsmålet er hva Forsvaret har lært av historien, og hva som skjer når Forsvaret setter i gang med tidenes forsvarsinvestering – den største fastlandsinvesteringen i norgeshistorien. Norge skal kjøpe inntil 52 kampfly av USA de neste ti-tolv årene. Vil rammene holde denne gangen?

Heldigvis har Stortinget tatt sine forhåndsregler denne gangen.

Øvre grense

Det er tre forhold som Forsvaret bør merke seg i den anledning.

Det ene er at Stortinget eksplisitt har sagt hva slags forventninger de har til kostnadene. I Innstillingen Nye kampfly til Forsvaret, Innst. S. nr. 299 (2008–2009) skriver regjeringspartiene at vi ”… understreker at pris var blant hovedkriteriene for valg av JSF, og at det derfor forutsettes at kostnadsbildet Regjeringen benytter vil ligge til grunn, og at det opereres med klare øvre kostnadsrammer i kontraktsforhandlingene.”

Denne setningen er viktig. ”Klare øvre kostnadsrammer” betyr i dagligtale at det ikke er mer penger å hente enn det som er skissert. Om flyene skulle bli dyrere, vil det enten måtte bety at overskridelsene må tas over Forsvarets ordinære budsjetter, eller at antall fly går ned.

Norsk industri

Det andre er at Stortinget har klare forventninger om hva norsk forsvarsindustri skal få ut av leveranser til de nye kampflyene.

Stortinget har sagt at ”…verdiskapningen for industrien i Norge knyttet til levering av nye kampfly av typen JSF og tilhørende systemer skal være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene”. Med andre ord: Koster kampflyet 60 milliarder kroner, forventer Stortinget at norsk industri blir tilgodesett med kontrakter i samme størrelsesorden, som en eksplisitt forutsetning for å gå til kjøp av amerikanske kampfly.

Akkurat nå er det stor usikkerhet om Kongsberg Våpenfabrikk får levere en avansert bombe som standardutstyr til jagerkrigsflyene.

Årlige kontrakter

Det tredje , som også er annerledes denne gangen, er at Regjeringen har lagt inn en nødbrems i kampflyinvesteringene. I stedet for å signere én stor kontrakt, skal Forsvaret lage en rekke, årlige kontrakter som hver for seg må til Stortinget for godkjenning i de årlige budsjettvedtakene.

Hvert år skal Stortinget forelegges et dokument om utviklingen i pris, gjenkjøp og andre leveringsbetingelser for de nye kampflyene. Dette betyr at om Stortingets forutsetninger om pris og gjenkjøpsavtaler ikke oppfylles underveis, er det fullt mulig for Stortinget å trekke seg ut, og ikke gi sin godkjenning til investeringene. Om Stortingets forutsetninger ikke holder, kan Stortinget sjøl underkjenne de videre kampflyinvesteringene.

Dette er en nyvinning i forsvarspolitisk sammenheng, og en kraftig pekefinger mot Forsvaret, som sier at her vil offentligheten og Stortinget følge nøye med på om utviklingen er i tråd med det Stortinget har bestemt.

Forsvaret må bevise

Det faktum at regjeringen også har sagt at rundt en tredel av kostnadene til flyene skal tas av Forsvarets egne budsjettmidler, vil forhåpentligvis også bidra til at Forsvaret får en egeninteresse i å holde anskaffelsesutgiftene så lave som mulige.

Men vil det holde? Blir det tidenes forsvarsskandale?

Jeg er skeptisk. Det er Forsvaret som hvert år har bevisbyrden.