Verdens eldste skrevne grunnlov, som fortsatt er i bruk, var en revolusjon i seg selv da den ble til. Det skjedde for snart 225 år siden, den 17. september 1787 i Philadelphia i Pennsylvania. For første gang kunne vanlige borgere stemme over hvordan de selv og deres etterkommere skulle bli styrt.
De neste to hundreårene ble dokumentet med inngangsordene "Vi, folket” den største inspirasjon til både revolusjoner og mange lands grunnlover, også den som ble skapt på Eidsvoll i 1814.
Under angrep
I 1787 var lovteksten nesten utenkelig fremtidsrettet for sin tid. For mange amerikanere ble den, og er den, et hellig dokument der det helst ikke bør røres ved en eneste bokstav. I USAs skoler innpodes barna om lovens fortreffelighet helt fra de begynner på skolen som 5-åringer.
Til deres store fortvilelse er grunnloven nå under angrep, og det fra innsiden. En som virkelig har satt sinnene i kok er Ruth Bader Ginsburg. Som dommer i USAs Høyesterett er hun en av landets ni mektigste, med myndighet til å tolke grunnloven.
- Se ikke mot USA
Da hun for to uker siden var på en reise i Egypt, et land som i disse dager skriver på ny grunnlov, tenkte Ginsburg høyt i et intervju på egyptisk TV:
- Jeg ville ikke sett mot den amerikanske grunnloven, hvis jeg i 2012 skulle skrive en ny forfatning, sa Ginsburg. I stedet foreslo hun for egypterne å se nærmere på Sør-Afrikas og Canadas grunnlover.
Intervjuet ble selvsagt sendt på amerikansk TV, og dermed brøt helvetet løs.
En dommer som snakker nedsettende om landets viktigste dokument! Liker hun ikke sitt eget lands grunnlov, kan hun flytte til et land hun mener er bedre?
Slik går debatten fortsatt, og stemningen blir ikke bedre av at det skjer i en tid da USAs status som supermakt er synkende.
Nytt angrep
To dager etter kom neste angrep. Jusprofessorene David S. Law og Mila Versteeg påviser i en undersøkelse at The Constitution's popularitet har falt som en stein i verden utenfor USA. De to har finlest 729 grunnlover som 188 land har adoptert deler av i deres nye grunnlover i årene etter 2. verdenskrig.
Der finner de lite fra den amerikanske grunnloven og trekker den konklusjon at den oppfattes som "arkaisk, lite tilpasningsdyktig og med et stort behov for "reparasjon”.
Mangler rettigheter
De nye demokratienes grunnlover har tatt med en rekke nye menneskerettigheter i tillegg til religions- og ytringsfrihet som den amerikanske grunnloven var først ute med. Det dreier seg om lik rett for loven, rett til privatliv, rett til privat eiendom, kvinners rettigheter, retten til arbeid, forbud mot tortur og mange flere.
The New York Times var først ute med å rapportere om undersøkelsen, som ikke vil bli publisert før i juni. Adam Liptak er kommentator med rett til å mene, og skriver at grunnloven er gammeldags, stivbeint, kortfattet og bare garanterer for noen få rettigheter.
Han trekker spesielt frem at den er svært vanskelig å gjøre endringer i, selv om den gjennom snart 225 år har fått en rekke såkalte amendmends, endringer. Han finner det på sin plass å vise til et brev fra Thomas Jefferson til James Madison, to av grunnlovens fedre, der Jefferson tar til orde for at "det er naturlig at en grunnlov utgår etter 19 år”. Grunnen, mente han, var at "jorden alltid vil tilhøre den generasjonen som lever i dag”.
Spørsmålet er hva som er så viktig at det bør gå i arv mellom generasjonene og hva som bør legges til av nytt.
Kommentarer