• En av Günter Grass' mange falske påstander er at Israel vil avfyre atombomber mot Iran i et mulig angrep, skriver Manfred Gerstenfeld.

    FOTO: JENS MEYER

Trusselen om et nytt holocaust

Iran. Det å fremstille Israel som aggressoren hvis landet tar affære overfor Iran, er en annen måte å legge til rette for et eventuelt nytt holocaust på

Et nytt holocaust både kan og kan ikke bli en realitet. Dette er blitt et vanlig tema for debatt de senere årene. Siden Mahmoud Ahmadinejad først ble valgt til Irans president i 2005, har han hyppig agitert for å utslette Israel. Det kan bare skje gjennom massemord. Irans utvikling på det kjernefysiske området har imidlertid gjort retorikken hans de siste årene til en alvorlig og reell trussel.

Et nytt holocaust

Rundt århundreskiftet var et nytt holocaust tema bare en sjelden gang. I 2000 uttalte Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei om Israel: "Vi har gjentatte ganger sagt at kreftsvulsten av en stat burde fjernes fra regionen." (CNN.com, 15. desember) Daværende president i Iran, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, ytret i 2002: "Hvis den islamske verden en dag kommer til å ha våpnene som Israel er i besittelse av nå (dvs. kjernefysiske våpen) – den dagen vil denne formen for verdensomspennende arroganse få en dødelig slutt. Det er fordi bruk av atombomben mot Israel vil utslette alt, mens den bare vil skade den islamske verden." (MEMRI, Special Dispatch Series, 325, 3. januar 2002.)

Så sent som i 2010 ble en samtale fra 1973 mellom USAs president Richard Nixon og hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger offentliggjort. Den avslørte at ingen av dem anså det for å være av betydning for USA om jøder i det tidligere Sovjetunionen ble sendt i gasskamre. Da disse kommentarene ble offentlig kjent, ba Kissinger om unnskyldning. (The New York Times, 10. desember 2010.)

Hindrer Israel

Det er ikke utelukkende de som åpent truer med et nytt holocaust, som øker sannsynligheten for at det vil gå i oppfyllelse. I tillegg finnes de som forsøker å hindre Israel i å innlede militære aksjoner mot Iran for å forhindre at landet utvikler atombomben. Dette omfatter amerikanske statstjenestemenn, som spekulerer på form, infrastruktur og tidspunkt i forbindelse med et mulig israelsk angrep på Iran.

Det å fremstille Israel som aggressoren hvis landet tar affære overfor Iran, er en annen måte å legge til rette for et eventuelt nytt holocaust på. Dens fremste tilhenger er den tyske nobelprisvinneren Günter Grass, som i flere tiår skjulte det faktum at han i sin ungdom var en glødende nazist. En av hans mange falske påstander er at Israel vil avfyre atombomber mot Iran i et mulig angrep. I sitt mye omtalte dikt nylig sprer han enda flere løgner ved å hevde at et slikt angrep ville utslette det iranske folk – uten å nevne at Iran er fem ganger så stort som Tyskland. Dessuten har mange av fortidens pasifister sørget for indirekte støtte i forskjellig grad til potensielle mordere. Dette gjentar seg i tilfellet med Israel og Iran.

Videre perspektiv

Trusselen om et nytt holocaust bekymrer i hovedsak israelere og deres venner. Spanias tidligere statsminister José María Aznar så imidlertid dette spørsmålet i et videre perspektiv og skrev ganske enkelt: "Hvis Israel går under, går vi alle under." (Haaretz, 18. juni 2010.)

De fleste andre bryr seg ikke. Like fullt kan de være på villspor. Når atombomber først havner i hendene på ideologiske fanatikere, vil deres intensjoner være uforutsigbare. De kan velge å bruke sine dødbringende våpen mot dem som ikke kan ta igjen. De fleste land i verden tilhører den kategorien.

Oversatt av Unni Wenche Grønvold

 

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Brune, ubrukelige mennesker

Hege Storhaug forsøker å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom.

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester