EØS-avtalen er tilbake på dagsordenen, først gjennom Europautredningen, så gjennom gårsdagens politiske streik mot EUs nye regelverk om vikarbyråer, det såkalte vikardirektivet.

- Fellesforbundet har ikke for vane å oppfordre medlemmene til å delta i en politisk streik. Det er flere år siden sist, skrev forbundsleder Arve Bakke på forbundets hjemmesider.

Hva var da grunnlaget for at Fellesforbundets gikk til dette uvanlige skrittet?

Usikkerhet om hvordan direktivet ville virke, ifølge Bakke. Ikke forferdelse over konsekvensene, men usikkerhet og tvil.

Men alle har ikke vært i tvil. LO er delt. "Direktivet er kjempebra på likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Dette er et virkelig fremskritt", sier leder for LO-­forbundet Industri Energi, Leif Sande, til Dagens Næringsliv.

EØS-avtalen er "dynamisk". Grunnprinsippet er at endringer i EUs lovgivning skal tas inn i EØS­-avtalen og bli en del av norsk lovgivning. Det går an å si nei, men et slikt veto kan etter avtalen bli møtt med mottiltak. Reservasjonsretten er da også bare blitt brukt én gang.

Hvis usikkerhet og tvil om hvordan fremtiden kommer til å arte seg skulle være streikegrunnlag, ville det ikke bli gjort mange arbeidsslag her i landet. Hvis vetoretten skulle brukes hver gang en slik usikkerhet meldte seg, ville vi neppe heller ha en EØS­-avtale særlig lenge.

Men det var vel poenget. Streiken var i praksis rettet mot hele EØS-avtalen.