Under tilfeldighetenes lov

I 1974 hevdet Gerd Benneche at barnevernsbarn var under tilfeldighetenes lov. En kartlegging foretatt av Adresseavisen gir grunn til å spørre om dagens barnevernsbarn er underlagt de samme tilfeldighetene. Siden 2000 har 52 barn blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep mens de har vært under barnevernets omsorg. For myndighetene må dette være nedslående lesing. De siste årene har myndighetene erkjent og bedt om unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som ble utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep mens de var under barnevernets omsorg. Denne prosessen startet i 2004 da det såkalte Befringutvalget slo fast at det har forekommet overgrep og omsorgssvikt av alvorlig karakter i perioden 1945–1980.

Kunnskapen brukes ikke

Regjeringen, og etter hvert flere av landets kommuner, har gitt tidligere barnehjemsbarn en offentlig unnskyldning og en økonomisk oppreisning. I oppgjøret har det vært særlig fokus på at dagens barnevern skal lære av historien. Det er likevel lite som tyder på at kunnskapen som kommer ut av ordningene brukes aktivt i dagens barnevern. I enkelte tilfeller fremstår barnevernet som mer opptatt av å peke på hvor historisk, underforstått hvor lite relevant dette oppgjøret er, enn å se hvordan dagens barnevern er et produkt av sin egen historie. Oppslaget med 52 barna som ble presentert i Aftenpostens oppslag har flere likhetstrekk med erfaringene til mange tidligere barnevernsbarn. Det dreier seg om manipulering, trusler og opplevelse av ikke å bli hørt. Og et barnevern som faktisk ikke hører.

I kjølvannet av barnevernsgranskingene har det imidlertid blitt satt særlig fokus på tilsyn. Til tross for dette, har barnevernet ikke klart å forhindre at 52 barn har blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Barnevernet bør spørre seg hvorfor dette kan skje.

Lite engasjert

Det er barnevernstjenesten som har ansvaret for tilsynet med barn i fosterhjem. Til å utøve dette tilsynet skal det ved godkjenning av fosterhjemmet oppnevnes en særskilt tilsynsfører for det enkelte barn. Det er grunn til å spørre om tilsynet alene kan hindre at overgrep skjer innen rammene av barnevernet. Flere fosterforeldre uttrykker stor frustrasjon over det de opplever som lite engasjert barnevern. "Dette er første og siste gangen jeg er fosterforelder. Det skyldes ikke barnet, men barnevernet som er totalt uinteressert i både oss og barnet". Slik oppsummerer en fostermor sine erfaringer med barnevernet. Barnevernet må ta inn over seg at vold og overgrep innenfor rammene av barnevernet ikke er et fenomen avgrenset til barnehjemsinstitusjoner på 1950-tallet. Barnevernets barn er sårbare, uansett om det er i 1950 eller i 2011. Et godt og målrettet tilsyn er viktig for å sikre barnas rettigheter. Samtidig har barn under omsorg og deres fosterforeldre behov for et barnevern som fungerer ut over tilsynets rammer. På den måten unngår man at barnevernets barn står under tilfeldighetenes lov.