Mest delt
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Flagg til side
Advarer mot at iPad kan ta liv
«Hvem vil du helst ikke ha som nabo?»
-
Bymiljøetaten skal være en utradisjonell etat, skriver Hans Edvardsen (bildet).FOTO: CARL MARTIN NORDBY
Utvikler Oslo for en ny tid
Fra øyene til langt inn i Marka.
AV: hans edvardsen
Mindre dobbeltarbeid, bedre koordinering og økt kundefokus, var sentrale stikkord da byrådet besluttet å opprette en ny stor etat i Oslo kommune i 2011. Noen ville nok velge å kalle den nye Bymiljøetaten for en mastodont - vi er derimot helt bestemt på å skape en ny kommunal endringsagent som utvikler Oslo for en ny tid.
Muligheter og utfordringer
Vi har fått en fantastisk oppgave i det å samle og drive noen av de mest synlige utviklings- og driftsoppgavene i hovedstaden. Vårt arbeidsområde strekker seg fra øyene i indre Oslofjord til langt inn i Marka, fra planlegging og investering i ny infrastruktur til vedlikehold og vinterdrift. Det totalansvaret vi har fått, skaper store muligheter, men selvfølgelig også en del utfordringer i en organisasjon som er vant til at ulike separate enheter håndterer slike oppgaver.
Vi er inne i en stor endringsprosess. Dette er en prosess vi har begynt, men på langt nær sluttført. Vi har sagt at vi skal bruke to år på å bygge opp etaten, det er ambisiøst og krevende. Andre lignende prosesser jeg har vært med på har vart i fire til fem år. Samtidig skal vi opprettholde tempoet både på investeringssiden og driften slik at byens befolkning får gode og effektive løsninger som i større grad enn tidligere vil være scalerbare og fleksible.
Kontinuerlig endring og tilpasning
Mange faggrupper som tidligere har jobbet hver for seg, er nå satt sammen, og det er mange som har fått utvidet sitt faglige spenn. Ulike tidligere måter å organisere arbeidet på spiller naturlig nok også mot hverandre i en endringsprosess.
Da vi startet arbeidet, fokuserte vi på å få på plass en organisasjonsstruktur å jobbe ut fra - en startoppstilling om du vil. For oss har det vært viktig å begynne å levere på målene med sammenslåingen så raskt som mulig, og da spesielt når det gjelder bedre koordinering og mindre dobbeltarbeid. Vi kunne fortsatt med separate enheter over en lengre periode, men har altså valgt å «bygge i fart». Dette gjør selvfølgelig at det vil være behov for en god del tilpasninger og finjusteringer underveis, men jeg har tro på at denne måten å jobbe på tar oss raskere til målet.
Faglige spenninger
Det skal være rom for faglig involvering i denne prosessen, noe jeg tror vi langt på vei greier å få til. Samtidig er det slik at ikke alle kan få det som de vil i en endringsprosess. Jeg ser at vi står ovenfor faglige spenninger som ikke nødvendigvis løses med hverken én eller to organisasjonsgjennomganger. Samtidig tror jeg det er både viktig og riktig å be om litt tålmodighet internt i en slik prosess. Jeg tror vi er i ferd med å skape et stort, spennende og innflytelsesrikt fagmiljø som det vil være både meningsfylt og givende å være en del av.
Veien til å skape dette spennende miljøet går gjennom aktiv kulturbygging preget av åpenhet, nysgjerrighet og det at man i større grad må tørre å iverksette endringer der man ikke har 100 prosent sikkerhet for utfallet. Utfordringen blir å kunne minimere effekten av feil. Hele Strøget i København er i grunnen skapt som en serie av midlertidig tiltak til nå å bli en av Europas ledene handlegater - helt uten biler.
Kommunalt handlingsrom
Skal vi være en sentral aktør i det å utvikle Oslo for en ny tid, må vi tenke nytt og scalerbart. Det er mitt klare mål at Bymiljøetaten skal være en utradisjonell etat. Vi skal ta opp kontroversielle saker og tillate oss å tenke nytt på byens vegne. Vi har en viktig rolle i arbeidet med å forandre Oslo - her sitter vi i førersetet ut fra vårt brede faglige ansvar. Men det kommer til å generere motstand. Det tviler jeg ikke på. Men vi må evne å skape nok energi til å løse dette. Vi må spille på fagmiljøet og den kompetansen som sitter her, og gjøre dette miljøet til en attraktiv arbeidsplass der mangfoldet blir vår styrke.
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
19 mai 2013 17:03
Mest lest meninger
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Et vaklende korthus
Norsk prostitusjonslovgivning er som et korthus, der bærebjelken er en forestilling som mangler rot i virkeligheten. Det forklarer også reaksjonene fra forbudstilhengerne når virkelighetsbildet utfordres. De er redd for at korthuset faller sammen.
Mest kommentert siste døgn