DET ER EN PARALLELL til det, den økonomiske nedturen som rammer mediene nå.

I demokratiet skal mediene blant annet være vaktbikkje. På vegne av oss alle skal journalistikken dra kritikkverdige forhold frem i lyset.

På kort tid har mediebransjen varslet kostnadskutt på over 1,3 milliarder kroner. Mer vil komme. «Det er naivt å tro at finanskrisen ikke vil gå ut over journalistikken», har generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund uttalt.

Det er ikke mer synd på mediene enn andre. En arbeidsløs journalist har det ikke verre enn en arbeidsløs rørlegger. Medieeiere må tåle tap som andre eiere.

Rammer demokratiet.

Men medienes årelating rammer folk flest. Spareknivens kutt kan ramme avslørende journalistikk. Finanskrisen kan svekke våre demokratiske funksjoner.

Kokkvold sa i Aftenposten 31. januar at redaktører må sørge for at nedskjæringer ikke rammer sentrale oppgaver. Slik tenker også redaktører flest.

Alt i mediene er ikke like viktig. Noe kan friseres uten skade. Men et sted går et skille. Og verre er det for medier som slet allerede før krisen, som nummer to-aviser og noen nisjeaviser. Disse har fått pressestøtte som stimulerer meningsmangfold.

Mediebedriftenes Landsforening etterlyste krisepakke til mediene, begrunnet med mangfoldet. Men hvis staten får en for stor rolle i finansieringen av mediene kan det stride mot et annet prinsipp. Nå drives medier som vanlige bedrifter. Leserne og reklamen betaler. Myndighetene man skal overvåke, holdes på armlengdes avstand. Dette er et godt prinsipp for pressefriheten. Dette må også vurderes før man ber om offentlige midler for å overleve ulvetidene.

Variable inntekter.

Økonomien i mediene har sitt særpreg. Utgiftene er stort sett faste kostnader, mens inntektene er variable. Det koster omtrent like mye å lage TV for én seer som for én million seere. Men inntektene følge seertallet. Avisøkonomien har lignende trekk.

En liten nedgang i inntektene vil derfor vises godt på bunnlinjen. Inntektssvikten skal ikke være stor før et overskudd er borte.

Medienes svar er produktutvikling og kostnadskutt. Dagbladet kom forrige mandag med et ekstraopplag gratisaviser. Det var et eksperiment på å tjene penger på andre måter.

Strøm til leserne.

I Sverige har Aftonbladet kjøpt strømleverandøren Kundkraft. «Dette vil styrke vår posisjon, spesielt på serviceområdet. Temaet ligger nær vår journalistiske kjerne», begrunner Mats Eriksson, direktør for Aftonbladet Tillväxtmedier. Blir man mer lojal til Aftonbladet av å få billig strøm?

Flere kreative forsøk vil dukke opp fremover når mediene skal teste ut nye måter å fri til sine lesere på.

Optimistene tror økonomien kan svinge raskt tilbake. Pessimistene tror nedturen er retur til normalen, fordi mange annonsører på sikt i stedet vil finne digitale veier til sine kunder.

Den som overlever, får se.